Starten på et stort forfatterskap

Jan Roar Leikvoll døde i startgropen på karrieren.

Jan Roar Leikvolls død har beveget mange bokelskere det siste døgnet. Forfatteren fra Frekhaug i Nordhordland rakk å etterlate seg et tomrom i norsk litteratur.

 

Jan Roar Leikvoll sovnet inn hjemme i sin egen seng natt til i går. Hans redaktør i Samlaget, David Allan Aasen, var en av dem som kjente forfatteren og forfatterskapet best. Hvordan vil han karakterisere Jan Roar Leikvoll?

David-Allan-Aasen
Leikvolls redaktør David Allan Aasen:

– Jeg jobbet med ham i seks år, og det er ett ord som står for meg når jeg tenker på ham nå: Fantasisfull. Der andre snakket om det mørke og dystre ved forfatterskapet hans, så jeg så mye annet. Han hadde så mange ideer og skrev fantasifulle og originale bøker. Han skrev også på flere romaner samtidig, og møtene og diskusjonene våre om ideene hans var alltid fulle av humor. Han lo mye, sier Aasen til BOK365.

– Hva etterlater han seg?

– Han etterlater seg begynnelsen på et stort forfatterskap. Det er en utvikling i de første bøkene. Han hadde en langsiktig plan.

Jan Roar Leikvoll rakk å skrive fire romaner. Han var godt i gang med den femte. Og altså med utkast til flere andre. Etterlater han seg mye upublisert materiale?

– Jeg har lest utkast til flere bøker, sier David Allan Aasen. Han etterlater seg mye, men om vi skal gjøre noe med det må vi komme tilbake til.

 

Samlaget minnes Leikvoll

Det Norske Samlaget skriver dette om Leikvolls bortgang på sine hjemmesider:

«Det var med stor sorg vi i Samlaget fekk melding om at Jan Roar Leikvoll har gått bort. Det skjedde brått og uventa. Dødsårsaka er ikkje kjend enno, men Leikvoll var open om at han levde store delar av livet med ein hjernesvulst som aldri vart borte.

Leikvoll var frå Frekhaug i Nordhordland og gjekk på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han debuterte på Det Norske Samlaget i 2008 med den kritikarroste romanen Eit vintereventyr. Romanane Fiolinane (2010), Bovara (2012) og Songfuglen (2013) stadfesta han som ei av dei sterkaste og mest særprega stemmane i ny norsk litteratur.

Bøkene til Leikvoll er kjenneteikna av eit brutalt, rått, men samstundes vakkert og kjenslevart språk, der yttergrensene for menneskeleg erfaring blir portrettert med nådelaus realisme.

For romanen Fiolinane fekk Leikvoll Nynorsk litteraturpris og same bok blei nominert til Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris. I 2010 blei han tildelt Sigmund Skard-stipendet og Bjørnsonstipendet.

For dei tre første romanane mottok han i 2013 både Bokhandelens forfattarstipend og den prestisjetunge prisen Stig Sæterbakkens minnepris. Juryen for sistnemnde pris uttalte: «Hans foreløpige forfatterskap er et av de mest gjennomførte og unike prosjektene i norsk samtidslitteratur.»

Den store, stillferdige mannen, som skreiv så omsynslaust, men samstundes hjarteskjerande vakkert om livet sjølv, har gått bort. Jan Roar Leikvoll vil bli djupt sakna.»

 

 

0 Delinger