– Jeg nøler ikke med å kalle dette en nasjonal begivenhet, sa Akademiets preses Nils Heyerdahl under lanseringen av Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Lanseringen av Det Norske Akademis ordbok (NAOB) fant sted onsdag ettermiddag i Marmorsalen på Sentralen i Oslo. Her var flere viktige institusjoner representert, fra både inn- og utland. Og det er nettopp sjenerøse institusjoner som har vært grunnsteinen i prosjektet:
– Kulturdepartementet og flere private stiftelser har år etter år sjenerøst bevilget midler, og år etter år har de ventet på et resultat. Det har tatt lang tid å komme hit, og våre sponsorer har vært tålmodige. Det tar nemlig tid å dokumentere skriftspråket fra Wergeland til Knausgård, sa Nils Heyerdahl, Akademiets preses.
– Opprømt og stolt
NAOB-prosjektet begynte så smått allerede i 2000, men det er først de siste tre årene rundt tjue leksikografer har arbeidet for fullt i Nydalen i Oslo for å ferdigstille utgivelsen. Ordboken er digital, og inneholder hele 225 000 artikler og 300 000 eksempler på uttrykk i i sitatform.
– Jeg er ikke så lite opprømt og stolt. Dette kommer sent, men det kommer godt. Skipet er lastet med en gave til det norske folk, og gaven skal pakkes ut i dag. Og hvem andre kan med større rett og rimelighet ta i mot en språkgave til det norske enn folkets øverste tillitsvalgte; Kulturminister Trine Skei Grande, sa Heyerdahl.
Men hvordan overrekker man et nettsted? I fysisk form ville ordboken utgjort hele tolv bind, og datavaren er for stor for en minnepinne. Heyerdahl visste råd:
– Som mye annet viktig i livet, er ordboken usynlig. Så, jeg har funnet ut at vi skal overrekke på denne måten; med et godt og bekreftende håndtrykk, sa Heyerdahl.
– Et løft til språket
– Da jeg først ble påmeldt dette arrangementet var jeg kun en stortingsrepresentant med en interesse for ordbøker. Det er utrolig kult å stå her som kulturminister, sa den ferske kulturministeren Trine Skei Grande til latter og applaus fra salen.
Hun brukte talen til å påpeke utfordringene samfunnet står ovenfor:
– Norsk språk utfordres på mange måter; gjennom akademia, teknisk språkbruk og at barna våre blir utsatt for barnekultur på mange medieflater som utfordrer språket. Et norsk språk har en egenverdi i utviklingen av en norsk kultur, sier Skei Grande, og viser til skremmende eksempler:
– Det akademiske språket er det som tar kulturen videre. Derfor synes jeg det er skremmende å se tall fra UiO i fjor, hvor det av 192 avhandlinger kun var syv som hadde en norsk tittel. Vi må bruke det norske språket, sa kulturministeren til stor applaus fra salen.
Med en aktiv språkpolitikk
Kulturministeren brukte også talen på å stake ut politikken for de neste fire årene:
– Jeg håper å være en kulturminister med en aktiv språkpolitikk, og jeg håper også vi kan se på muligheten til å få på plass en norsk språklov, som kan danne fundamentet for utviklingen fremover.
Kulturministeren mottok språkgaven på vegne av det norske folk, og da var det på plass med gratulasjoner og takksigelser:
– Tusen, tusen takk for den fantastiske gaven til det norske folk. På vegne av det norske folk kan jeg si takk til alle de som har gjort jobb for kulturen historien og språket vårt, sa Skei Grande, og avslutningsvis la hun til:
– Dere har bidratt til stort løft norske språket. Så da kan jeg bare si: Gratulerer med dagen, Norge!
Massivt innhold
– Det er et frodig innhold, sa prosjektleder Petter Henriksen.
Med NAOB får norsk bokmål en ordbok i storformat, på linje med Oxford Enlish Dictionary og Svenska Akademiens ordbok for svensk. Ordboken inneholder også flere ord og uttrykk som ikke har stått på trykk i noen annen ordbok tidligere – som for eksempel «tattis», «alvisk» og «whatever». Ja, engelske ord er nemlig også å finne i den digitale ordboken – men med visse restriksjoner:
– De engelske ordene må ha glidd inn i det norske språk for å være inkludert i ordboken, sa Henriksen. – Dette er altså ord som ser og høres engelske ut, gjerne adjektiver med y, som «groggy» og «sporty».
Ordboken tilbyr også stavemåte, bøyning, uttale, etymologien (ordhistorien), definisjoner, nye betydninger til eldre uttrykk og selvsagt nye uttrykk. Størrelsen kan man altså med god grunn skryte av:
– Ordboken hadde veid 15 kilo hvis den vært i fysiske eksemplarer, og det ville tatt 617 år å lese alle artiklene hvis du valgte å lese en artikkel hver dag, uttalte Henriksen.
Litteraturen representert
Ordboken vil ha stor samfunnsmessig betydning, og ble av flere beskrevet som en milepæl i dokumentasjonen av det norske språket. Den byr også på en mengde sitater fra norsk skjønnlitteratur og sakprosa – fra Wergelands tid til i dag.
– Det er rundt 300.000 sitater på nettsiden. Dermed er NAOB, i tillegg til å være en alminnelig ordbok, et vindu mot norsk litteratur – det er en kulturbegivenhet, fortalte Henriksen.
Noen av forfatterne representert i ordboken var til stede under lanseringen. Ivo de Figueiredo er i NAOB representert ved ordet «hjernekasse», Tom Egeland med «IP-adresse», og Erlend Loe med «B-kjendis». Tove Nilsen er faktisk å finne hele 3000 steder i NAOB, med blant annet uttrykket «strekke seg lenger enn fellen rekker», fra Skyskraperengler.
Veien videre
«Det må gjøres en innsats for videre finansiering. Det har man lykkes med Store Norske Leksikon finansiert av et stort spleiselag bestående av offentlige og private institusjoner», skriver Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås i en kronikk i Aftenposten, publisert onsdag.
For den videre skjebnen til NAOB er like viktig som den milepælen den representerer. Prosjektet har blitt finansiert med rundt 80 millioner kroner fra Kulturdepartementet og ca. 20 millioner kroner fra forskjellige stiftelser – blant annet er Fritt Ord en betydelig bidragsyter.
Men bare fordi det er fritt tilgjengelig, betyr ikke at prosjektet er gratis:
– Ordboken er gratis for folket, men det koster å holde den ved like, sa Henriksen, kanskje som et lite politisk poeng til de folkevalgte gjestene på første rad under lanseringen.
