Begynte med en drøm

(Foto: Julie Pike / Gyldendal)

– Det begynte med at jeg drømte den første setningen, forteller Berit Hedemann om sin januaraktuelle roman, «Bjørnejegerskens bekjennelser».

«Birgit Bergemoen samlet historier. Det var sånn hun skjønte at det fantes en guddommelig plan». Denne setningen drømte Berit Hedemann, og var kjapp til å skrive den ned da hun våknet. Dermed var ideen til Bjørnejegerskens bekjennelser (Gyldendal) født.

–  Jeg tenkte at det var en veldig fin åpningssetning til en roman, forteller Hedemann, men det var ikke før et halvår senere at setningen skulle videreutvikles:

– Jeg satte med ned i en leid leilighet i Roma for å skrive, og jeg begynte bokstavelig talt med helt blanke ark. Hvem var denne Birgit Bergemoen? Hva var den guddommelige planen?

I arbeidet med boken opplevde Hedemann det hun kaller «forfatterklisjeen som jeg alltid har tatt avstand fra»; at personene hun skrev om begynte å leve sitt eget liv:

– Jeg har alltid tenkt det er en overromantisering av forfatterjobben. Men etter hvert som jeg fant på det ene etter det andre, begynte hun faktisk å leve litt sitt eget liv, og gjøre ting som jeg var helt motstander av. Jeg ergrer meg fortsatt over et veldig viktig valg hun tok, syns det er bedrøvelig hver gang jeg leser det. At hun virkelig kunne være så dum. Når hun hadde sjansen til å oppleve noe bra på kjærlighetsfronten.

Tempel bak bensinstasjonen

Berit Hedemann har arbeidet i NRK Radio i hele sitt voksne liv, hvor hun blant annet ledet Radiodokumentaren i 9 år. Forfatterdebuten kom i 1990 med barneboken Melindas Mystiske Mysterium, og i 2014 utkom hennes første roman, All min forakt. I Bjørnejegerskens bekjennelser forfølger Hedemann tematikken fra debutromanen:

– Det er en bok om hat og begjær, om islagte elver og spirituelle damefrisører, om byråkratiske rammevilkår for tempelbygging i distriktene, og om verdens første forfatter, en kvinne som skrev erotiske dikt på leirtavler for 4300 år siden. Det er mye humor og mange livserfaringer som forhåpentlig de fleste kan kjenne seg igjen i, forteller Hedemann.

Mer bestemt handler boken om en kvinne som er lei av svik, nederlag og veike menn. Hun selger villaen på Oslos vestkant og flytter til den forlatte familiegården på Østlandet. Her bestemmer hun seg for å bygge et tempel på parkeringsplassen bak bensinstasjonen. Det skal være viet til godhet, kvinnelig seksualitet og erfaringsbasert moral. Og det skal ligne på Pantheon.

#Metoo

Bokens feministiske tone passer godt inn i tidsånden, og ikke minst Meetoo-debaten. Selv mener hun Bjørnejegerskens bekjennelser har en spesiell plass i debatten:

– Metoo-debatten startet etter at jeg hadde skrevet ferdig boka, og jeg er så glad for den. Bevisstheten den kjemper fram trengs virkelig, og kvinners virkelighet trengs å befris fra menn som tvinger seg til sex.

– Men hele tida har jeg tenkt at det nå vel snart kommer noe om at kvinner også har lyst på menn, at kvinners begjær er like sterkt som menns? Men neida! Foreløpig virker det som om kvinner er noen passive aseksuelle vesener som bare er ofre for menns seksualitet. Og sånn sett kommer vel denne boka skrått inn i Metoo-debatten med sin (selvfølgelige) påvisning av at kvinner har like sterke seksuelle lyster som menn, og er villige til å ofre mye og mange for å få den mannen de vil ha.

 

Her er bøkene som kommer i andre halvdel av januar:

Norsk skjønnlitteratur

Inger Postvoll: Rullatorgjengen (LIV)

Aasne Linnestå: HU (Aschehoug)

Eskil Kjos Fjell: Moderne tapet (Vigmostad & Bjørke)

Per Helge Genberg: Finna kyrkjedøra i meg (Vigmostad & Bjørke)

Bår Stenvik: Informasjonen  (Tiden)

Birgit Alm: Ensom planet (Tiden)

Katrine Wessel-Aas: Familien Winther (Pitch)

Berit Hedemann: Bjørnejegerskens bekjennelser (Gyldendal)

Thor Sørheim: Det faller så lett (Gyldendal)

Johan Harstad: Ferskenen (Gyldendal)

Oversatt skjønnlitteratur

Albert Camus: Fallet (Bokvennen)

Hari Kunzru: Hvite tårer (Cappelen Damm)

Colum McCann: Tretten måter å se på (Cappelen Damm)

Naja Narie Aidt: Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake (Gyldendal)

Curtis Dawkins: Rom uten utsikt (Gyldendal)

Colleen Hoover: Det ender med oss (GursliBerg)

Emanuel Bergmann: Trikset (Bazar)

Ann O’Loughlin: Dommerfruen (Bazar)

Rosanna Ley: De tapte barna (Bazar)

William Maxwell: Ha det, ser deg morgen (Pax)

Jojo Moyes: Fremdeles meg (Bastion)

Amanda Prowse: Den andre kvinnen (Aschehoug)

Zadie Smith: Swing time (Aschehoug)

Juan Gabriel Vásquez: Ruinenes form (Aschehoug)

Siri Hustvedt: På sviktende grunn (Aschehoug)

Nikola Scott: Min mors skygge (Vigmostad & Bjørke)

Oversatt krim

Arne Dahl: Innland (Cappelen Damm)

Mariette Lindstein: Sekten på Tåkøy (Gyldendal)

Krimantalogi: Krimnoveller (Gyldendal)

Kristina Ohlsson: Syndflod (Gyldendal)

Graeme Macrae Burnet: Med blodig forsett (Press)

Matt Wesolowski: Seks historier (Font)

Sakprosa

Hanne Lindbæk: Kommunikasjonskoden (Kagge)

Kaja Nordengen: Hjernetrening  (Kagge)

Anna Blix: En hyllest til sauen  (Manifest)

Astrid Bjerkås og Gro Haarklou Mathisen: Bra mat: Hva forskningen forteller oss  (Humanist)

Gry Hammer: Kraft- og andre styrkedrikker (Cappelen Damm)

Hilde L. Havro og Astrid S. Dypvik (red.): Kven skal eige jorda? (Res Publica)

Mona B. Riise: Norsk popoesi (Pax)

Rune Slagstad: Da fjellet ble dannet (Dreyer)

Katharina Vestre: Det første mysteriet  (Aschehoug)

Elin Marie Fredriksen: Forglem meg ei (Aschehoug)

Therese Elgquist: Vegetarsalater (Aschehoug)

Cecilie Ågotnes og Mari Eskerud: Sunn og frisk med sensitiv mage (Vigmostad & Bjørke)

Oskar Sellin og Helle Øder Valebrokk: Poke (Vigmostad & Bjørke)

Knut Olav Åmås: Dette er Norge (Dreyers)

Oversatt sakprosa

Emily Nagoski: Kom som du er. Alt du trenger å vite for å få et fantastisk sexliv (Kagge)

Bana al-Abed: Kjære verden  (Font)

QI: 1181 fornuftsstridige fakta (Font)

Andrea Rangel: Mønsterstrikk (Cappelen Damm)

nadia Murad: Den siste jenta (Cappelen Damm)

Hans-Peter Kerkeling: Nå stikker jeg! (Panta)

Barn- og ungdom

Håkon Forfod Sønneland og Line Halsnes: Hundrelappen (Samlaget)

Ragnfrid Trohaug og Eivind Gulliksen: Det spøker! (Samlaget)

Anna Fiske: Visste du at…? Ku (Samlaget)

Anna Fiske: Visste du at…? Sau (Samlaget)

Anna Fiske: Visste du at…? Gris (Samlaget)

Anna R. Folkestad: Stupe-Stig (Samlaget)

Bente Bratlund og Odd Henning Skyllingstad: Kidnappa (Samlaget)

Ingunn Røyset og Line Halsnes: Fiskelykke (Samlaget)

Ida Eva Neverdahl: Jojo (Samlaget)

Sidsel Jøranlid: Skituren (Cappelen Damm)

Mathias Asplund: Der ingen finn oss (Cappelen Damm)

Alexander Løken: Heksenatten (Cappelen Damm)

Synne Lea: Du og jeg (Cappelen Damm)

Simon Stranger: Kokotopia 1 (Fontini)

Arne Svingen: Onkel Slangetemmer (Gyldendal)

Espen Dekko: Tårer forandrer ingenting (Gyldendal)

Anneli Klepp: Tor blir bror (Gyldendal)

Torill Kove: Hvor skal kattene bo? (Gyldendal)

Aslak Gurholdt Rønsen: Det lille huset (Gyldendal)

Mitt store reiseatlas Jorda (Vigmostad & Bjørke)

Leif Bull: Historien om Munch (Spartacus)

Oversatt barn- og ungdom

Anne Sofie Hammer og Dina Gellert: Villes verden, bok 1 (Kagge)

Anja Hitz: Sirkus storfamilie (Kagge)

Elias Våhlund og Agnes Våhlund: Håndbok for superhelter. Del 1: Håndboka (Kagge)

Holly Black & Cassandra Clarke: Sølvmasken. Fjerde boken Magisteriet (Cappelen Damm)

Stjernejakt for begynnere (Cappelen Damm)

Mac Burnett: Trekant (Mangschou)

Ben Hatke: Zita i verdensrommet (Fontini)

Guibert/Boutavant: Superhelten Arild er glad som en gris (Fontini)

Lucy Collins: Tut, tut Molly! (Cappelen Damm)

John Green: Skilpadder hele veien ned (Gyldendal)

Isabel Sanchez Vegara: Coco Chanel (Gyldendal)

Isabel Sanchez Vegara: Amelia Earhart (Gyldendal)

Lisbeth Kaiser: Rosa Parks (Gyldendal)

Isabel Sanchez Vegara: Marie Curie (Gyldendal)

Mats Wänblad: Polly rømmer (Gyldendal)

Liz Pichon: Tom Gates 9. Best i klassen (Aschehoug)

Jimmy Fallon: Mamma er alt (Aschehoug)

Harriet Muncaster: Isadora Måneblomst feirer bursdag. Nr 3 (Vigmostad & Bjørke)

Harriet Muncaster: Isadora Måneblomst danser ballet. Nr.4 (Vigmostad & Bjørke)

 

-- annonse --