Språkets ferd over landegrensene går ikke alltid knirkefritt.
Ola var som kjent fra Sandefjord. Han var lettmatros om bord og dro til Engeland. Skuta het riktignok ikke Polarfart, men navnet er et eksempel på hvordan det kan gå når det norske språket reiser ut i verden.
Under første landligge i Glasgow fant mannskapet fram malingsspannet og døpte med et enkelt pennestrøk skuta om til M/S Polarstar. (fart; eng. fis, utgående tarmgass).
Hylte av latter
Også til lands kan man støte på problemer. En venninne av meg hadde for noen år siden besøk av en engelskmann. Han hylte av latter over skiltene som varslet Fartshump, og måtte ut av bilen og ta bildet av hvert evige ett. Hump kan jo bety knulle der han kom fra, og fart er som sagt ovenfor, fis eller fjert. Pinlig kombinasjon, det vet jo alle som har prøvd det.
En annen venninne av meg jobbet en periode som telefonselger, men måtte ta fri resten av dagen da en potensiell kunde var engelskmann og hun måtte spørre etter Steve Pick. En erfaring rikere ble også hun som startet et IT-selskap som hun kalte Fagweb. Etter veldig mange treff via amerikanske homoerotiske nettsider endret hun navn til e-profil.
Upotente drittbiler
Man skal trå varsomt når det gjelder internasjonal lansering. Kavli er et av Norges største og mest internasjonale næringsmiddelkonsern, men i Hellas fikk de problemer med å lansere tubeosten sin. Ikke så rart kanskje, ettersom Kavli på gresk betyr erigert penis (Steve Pick). Av samme grunn solgte Ford aldri noen utgaver av bilmodellen Pinto i Portugal, der Pinto betyr liten penis. Like galt var det med Chevrolet som på 80-tallet lanserte bilmodellen Nova i Latin Amerika. Nova betyr stjerne på spansk, men i Latin-Amerika betyr Nova “går ikke”. I Frankrike gikk det dårlig med Toyotas lansering av sportsbilen MR2. Den franske uttalelsen av bokstav- og tallkombinasjonen blir nemlig merde (merde; fransk dritt, faen)
Det er flere bilselskaper som har gått på en reklamesmell som følge av ubetenksomhet eller uvitenhet rundt navnevalget. Honda måtte før lansering på det nordiske markedet endre modellnavn på Honda Fitta til Honda Jazz. Kona til en kamerat av meg hadde en sånn en. I reklamebrosjyren husker jeg det stod “Jazz er liten utenpå, men stor inni” og “Størrelsen er liten, men overraskelsen stor. Jazz er en daglig nytelse”. De som vil kan jo se hva slagordet blir med det opprinnelige modellnavnet. Det hører med til historien at Honda tidligere har droppet modellnavnet Pervo.
Vel, navnet skjemmer som kjent ingen. Kitty Sørensen var under krigen et av de sentrale kvinnelige medlemmene i Rinnanbanden. Hun giftet seg med et av de andre medlemmene, Ivar Grande, og fikk navnet Kitty Grande. Mannen ble likvidert mot slutten av krigen. Kitty flyttet senere til Frankrike og giftet seg med Hubert Fittè, hvoretter hun ble hetende Kitty Grande Fittè.
En gaid til språket
Globaliseringen har for lengst innhentet det norske språket. Mange gode norske ord er byttet ut med engelske, som for eksempel ordet guts som betyr tæl. Popgrupper lager engelske tekster selv om de opptrer for et norsk publikum, og sjokoladeprodusentene kaller de nye godbitene sine for New Energy, Relax og Basic. Olabukse har fått navnet jeans.
Det norske språket klarer ikke riktig å fornye seg med egne varianter i den takt som det lånes engelske ord, og når språket fornyes, blir det ofte med en forvrengning av de engelske glosene, som når Norsk språkråd vedtar at service skal hete sørvis på norsk, guide kan skrives gaid.
Ord for Vinduer
Slike låneord ikke er et nytt fenomen. Store deler av det skandinaviske språket ble importert sent i middelalderen. Det er sånn språk utvikler seg. Ordimporten gjør språket vårt rikere og fører til mindre fare for utvanning. Tenk deg amerikanerne; «over der» heter verdens største datafirma Microsoft. I Norge ville vi neppe kalt et firma for Minimyk – eller Eple som det konkurrerende selskapet heter. Det låter bedre at jeg sitter her og arbeider med Word for Windows, enn med Ord for Vinduer. Og Choice-kjeden klinger nok bedre enn Valg-kjeden. Det norske språket blir sterkere når vi kan støtte oss på enkelte importerte ord.
(Foto: Gyldendal)
