Etymo-logisk deilig Av Victoria - 15. januar 2014 ytterst behagelig, hyggelig, vakker, god. Av middellavtysk dégelik «dyktig, kraftig», avledet av germansk *pénhta-, som også har gitt tysk gedeighen «trives, vokse, utvikle seg, lykkes», lånordet gedigen og kanskje norsk tett (B&L, Kluge.)
