Fortau

fra det eldre danske ordet «forta»/»fortaa» som betyr «kvægvei, jordstrimmel langs en bygning.» Grunnordet er det oldnorske «tâ», som betyr «faststampet plads foran huset». I gamle norske dialekter hadde man også ordet «taag», som betyr «kvægfold, kvægvei, omgjærdet græsgang».