Han har skrevet en samling noveller som tar pulsen på hovedstaden før og etter 22. juli.
Ola Jostein Jørgensen er fra Nannestad og arbeider blant annet som oversetter i tillegg til at han driver Det stille forlaget. Han har tidligere gått på Aschehougs forfatterskole, og debuterte ved det samme forlaget med romanen Klassikeren i 2011 – en bok om en lidenskapelig bokelsker. Denne våren har han skrevet sin første novellesamling.
Ingen drømmer om Oslo (Aschehoug) handler om hvordan 22. juli endret Osloboerne. Vi møter ulike mennesker før og etter katastrofen, og får innblikk i deres liv. Alle har en krise de strever med.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg i året som har gått?
Det er Guds barn av Lars Petter Sveen. Det er en roman som foregår i bibelsk tid, der forfatteren fletter sammen flere ulike historier. Det handler om ondskap og kjærlighet, er skrevet i et nydelig språk og føles som et annerledes innslag i norsk samtidslitteratur. Boka har blitt kalt «årets beste» av minst én anmelder, og er allerede solgt for oversettelse til dansk og amerikansk, så jeg er ikke alene om å like denne boka.
Hva leser du selv for tiden?
Nå holder jeg på med romanen Kalooki Nights av den britiske forfatteren Howard Jacobson. Han er ikke så veldig kjent her i landet, bortsett fra kanskje boka Finklerspørsmålet som vant Booker-prisen i 2010 og kom på norsk året etter. Han blir noen ganger beskrevet som en britisk Philip Roth, og er en elegant og morsom forfatter. Veldig god bok!
Hvilke tre bøker anbefaler du?
Jeg velger tre bøker som alle er ganske nye.
Først vil jeg anbefale Ida Hegazi Høyers roman Unnskyld, hennes tredje bok, som er en svært god skildring av et parforhold der alt ikke er helt som det skal. Høyer skriver frem noen urovekkende og groteske scener som jeg synes er meget fascinerende.
Så vil jeg anbefale er en diktsamling skrevet av Linda Therese K. Utstøl og Unnveig Aas – Mannen er vakker fra livet og opp, korte tekster om å være ung og singel, både poetisk presise og svært ofte veldig morsomme. To åpenbare talenter som jeg håper vi får høre mer fra i årene som kommer.
Og til slutt må jeg bare anbefale svenske Lena Andersson og hennes roman som på norsk heter Rettsstridig forføyning – det er simpelthen en av de aller beste romanene jeg har lest noensinne; så utrolig innsiktsfullt om den vanskelige kjærligheten og alle de små måtene vi torturerer oss selv og hverandre på.
