Kan det bli litt vel mye sukkerspinn, glitter og stas i framstilling av julen i populærkulturen?
Forfatter Tove Braathen, kjent for sin forkjærlighet for karakterer som ikke er helt A4, er aktuell med en litt annerledes juleroman: Jul for nybegynnere. Ideen kom etter at hun hadde sett butikkhyllene bugne over av juleromaner, oversatt fra andre språk. Gjerne med glitrende og postkort-vakre omslag.
– Jeg fikk lyst til å skrive en juleroman der handlingen var knyttet til den gjenkjennelige, norske juletradisjonen. En juleroman som ikke er altfor «sukkersøt» og romantisk, men i stedet humoristisk – og kanskje med et skråblikk på flere ting, sier forfatteren til NTB.
Hun legger til at selv om det skulle være litt alvor i bånn her, så har målet vært å skrive fram en vaskeekte feel-good-roman med både humor og snert. Og humoren oppstår snart i møte med Lillian, en godt voksen parterapeut som i praksis ikke følger sine egne, gode råd.
Ekteskapet til Lillian ryker, hun er fast bestemt på at hun vil få det bedre uten Kolbjørn. Samtidig er det ikke bare harmoni mellom jentene i venninnegjengen hennes heller.
– Fastlåste roller i gamle vennskapsforhold, og hvordan fikse jula når man starter helt på nytt – etter 40 år i ektestanden: Det er noe av det Jul for nybegynnere utforsker. Et annet tema er et mor og -datter-forhold som ikke er helt stødig, forklarer forfatteren.
Fastlåst
Handlingen i Jul for nybegynnere er lagt til advents-, jul og nyttårstid, og et knippe venninner, som har fulgt hverandre siden ungdomstiden, er omdreiningspunktet.
– De rollene vi får – og gir oss selv – i samværet med andre mennesker, har alltid interessert meg. Dette motivet hadde jeg lyst til å bruke i denne romanen. Gamle vennskap er gull verdt, er de ikke? Men kan det også være slik at man noen ganger blir låst fast i en rolle i vennegruppen?
Braathen tror det også kan gi trygghetsfølelse å ha en slik rolle, for da vet alle hva som forventes. Men kanskje er det også noen negative sider knyttet til slik rollefordeling, undrer hun:
– Noen ganger kan det være behov for justering. En gang i tiden var man kanskje «den morsomme», «den smarte» eller «den surrete» i venninnegjengen. Men som voksen er man blitt så mye mer – og kanskje også mindre – av det som dominerte tidligere.
Fant romankarakter på T-banen
Tre av venninnene vi blir kjent med i boken, har alltid bodd i hovedstaden. Rose på sin side, har bodd i Malaga i 40 år, men nå vender hun helt uventet snuten hjemover – for godt. Hennes inntog skjer parallell med at adventstiden setter inn.
– Advents- og juletiden har en egen evne til å få fram mange følelser i oss, gamle og nye, sier forfatteren. Som godt kan finne på å plukke opp inspirasjon til romankarakterer ute på gata. Det gjelder bare å være en diskret observatør, avslører hun, og utdyper:
– I Alle disse dagene, som utkom i 2017, er hovedpersonen en veldig spesiell ung jente. Jeg satt overfor «henne» på en lengre T-banetur et par år tidligere. Vi kjente ikke hverandre, og snakket heller ikke sammen, men hun gjorde dypt inntrykk på meg. Jeg fikk henne ikke ut av hodet. To år senere fikk hun den sentrale rollen i en roman, men selv vet hun ikke noe om det, sier forfatteren. Hun legger til:
– Jeg skriver aldri direkte om mennesker jeg kjenner, bare tanken på det er umulig. Men enkelte karaktertrekk kan man bruke.
Braathen bekrefter at hun ofte liker å skildre karakterer som, på en eller annen måte, er litt spesielle. Karakterer som er preget av et liv som gjør at de ikke lenger er helt «Innafor» det som forventes av «oss andre».
– Vi liker å lese om, og se filmer der mennesker som står litt på siden av «det gode selskap» figurerer. Kan det være fordi vi selv er redde for å falle utenfor? Og samtidig gjenkjenner noen karaktertrekk fra de såkalte «outsiderne», i oss selv? Aner vi ikke svakt konturene av dem, hvis vi kjenner etter?
Bak fasaden
Forfatteren vil gjerne vise oss at bak alle fasader, så er det så mye mer enn det vi først ser.
– Det er bare å ta initiativet til å snakke – på en respektfull måte – med en man egentlig bare vil gå fort forbi. Det vet jeg litt om, jeg bor på et sted der et knippe mennesker med trøblete liv samles rundt en bålplass. Ingen er helt slik de i farta ser ut som.
– Vi får noen utfordringer gjennom livet, alle sammen, det hender det knaker i sammenføyningene hos alle og enhver. Men heldigvis har vi noen verktøy å «mekke» med. Et av dem er humor, slår forfatteren fast. Og svarer slik på hva hun tror er grunnen til at filmer og romaner med julete rammer er blitt så populære:
– Vi vil jo at julen skal være en fin tid. Vi vil inn dit hvor det er ordentlig jul, slik vi har opplevd tidligere – og ønsker å holde i hevd. Men det er jo så krevende og stressende å være et moderne menneske, så hvordan skal vi få det til – og hvordan skal vi få tid til å få det til?
– Vi kan ta en snarvei: Vi kan se julefilmer og lese juleromaner, de hjelper oss på en måte å komme dit raskt – og på en hyggelig måte.
