A. Audhild Solberg er første forfatter ut i vår ukentlige spalte med barnebok-profiler. Hva mener hun en god barnebok bør inneholde?
Forfatter: A. Audhild Solberg (40)
Aktuell med: Kampen mot superbitchene (Aschehoug). Hva gjør du når du er 12 år og nestnest nederst i bånnligaen i 7. klasse, når du har bare én venn og blir plaget på skolen? En dag bestemmer Anne Bea seg for at nok er nok; det er på tide å slå tilbake mot klassens superbitcher.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg hadde lyst til å skrive en bok som barn kan kjenne seg igjen i, som får dem til å le, og som forhåpentligvis får dem til å se både seg selv og andre i et nytt lys. Vi har alle følt oss utenfor og ukule en eller annen gang; boken er mitt forsøk på å fortelle at det er mulig å reise seg igjen.
Tre barnebok-favoritter:
Favorittene mine tilhører min egen barndom. Men det gjør dem ikke mindre aktuelle i dag – eller gode:
M. Montgomery: Anne fra Bjørkely. Min evige favorittbok om vennskap, tilhørighet – og tragedien ved å være rødhåret og fregnete.
Vigdis Hjorth: Jørgen + Anne = sant. Enda en Anne, enda en forfatter med strålende humor og stor dybde.
Maria Gripe: Skyggen over steinbenken. Mystikk, romantikk, forklekjoler og en dæsj gotikk. Hva mer trenger man som drømmende tolvåring?
Sjekk ut:
Ukjent er han ikke, men han er relativt fersk. Lars Joachim Grimstad har skrevet to gode og medrivende barnebøker (Barna som forsvant og Solkongen) om store temaer som olje, politikk – og frykten for slanger.
Hvordan jobber du?
Jeg er snart ferdig med min andre barnebok, og i arbeidet med begge bøkene hadde jeg tenkt ut hovedtrekkene i historien før jeg satte meg ned for å skrive. Når jeg først er i gang, lar jeg meg imidlertid rive med av innfall og digresjoner. Noen av dem drar historien i overraskende, men velkomne retninger, andre darlings ender på slakterbenken. Siden jeg jobber frilans, har jeg heldigvis mulighet til å sette av tid til lengre skriveperioder slik at jeg får kontinuitet i skrivingen. For meg funker det bedre å forsvinne inn i ”the zone” enn å skrive litt hver dag. Både kjøkkenet hjemme og Skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo er gode arbeidsplasser. Den siste går imidlertid av med seieren pga. flotte frilanskolleger å lunsje med.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Se mine tre barnebok-favoritter.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Jeg ser for meg at en dag med Pippi kunne vært skrekkblandet frydefullt. Opptil flere av Roald Dahls og Tove Janssons skakke og fine skikkelser skulle jeg også gjerne ha slått av en prat med. En jeg imidlertid ikke ville ha møtt, er Karlsson på taket. En mer creepy type skal du lete lenge etter!
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Jeg foretrakk realisme framfor fantasy da jeg var barn, og drømte meg helst bort i romantiske historier fra gamle dager. Valget er derfor enkelt: Anne fra Bjørkely var og er fremdeles jenta jeg ønsker å være: modig, klok, snill og med en ukuelig optimisme.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Historien må være velutviklet og troverdig, og forfatteren bør unngå raske løsninger som klisjéridd språk, haltende handlingslogikk og sjablongfigurer. Jeg setter stor pris på forfattere som bruker humor som virkemiddel, som ønsker å formidle noe mer enn bare tull og tøys, som får meg til å reflektere mens jeg ler – gjerne over hvorfor jeg ler. Samtidig ønsker jeg å bli rørt og kjenne at boka går rett i hjertet. Det er ikke uten grunn at Astrid Lindgrens bøker blir regnet blant de store barnebokklassikerne; historiene hennes treffer hele følelsesregisteret.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Jeg elsker Pippi, men er ikke spesielt glad i sjø- og båtliv. Kostskoler, derimot! Jeg har en sterk mistanke om at det var min velutviklede kostskolefetisj, mer enn fantasy-elementet, som fikk meg til å sluke Harry Potter-bøkene som voksen. Og Stompa-serien som barn. Svaret er med andre ord at jeg helst drar på eventyr med Potter – innenfor Hogwarts’ ørten vegger.
