BOK365s julekalender: Ketil Bjørnstad ser frem til rolige dager med god musikk og en roman eller tre. Og han håper forfatterne vil innrømme at virkelighetslitteraturdebatten er viktig og nødvendig,
Bak luke 12: Ketil Bjørnstad
Aktuell med boken: Verden som var min. Syttitallet
– Hvorfor skrev du akkurat denne?
– Det er andre bind i et planlagt seksbindsverk om tiårene frem til 2020. Erindringer i roman-form. Et forsøk på å se ut over dert private og fange inn noe av tidsånden, samtidig med de private erkjennelsene underveis. Med et slikt formvalg er skjønnlitteraturen en gave.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– På hytta ved Randsfjorden, antagelig.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– De jeg er mest glad i, selvsagt. For øvrig er jeg ikke veldig opphengt i ritualer. Men musikk er alltid viktig. Bach. Honegger. Brahms’ A-dur fiolinsonate. Julesanger, med In the bleak Mid-Winter som høydepunktet. Dessuten en god roman eller tre.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Carsten Jensen: Den første sten.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
1: Nina Lykke: Nei og atter nei. En fabelaktig og tankevekkende samfunnskritikk i et velsignet presist, ujålete og lite rotete språk.
2: Edouard Louis: Voldens historie. En rystende skildring av en voldtekt, og de psykologiske konsekvensene i etterkant.
3: Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene. Har ikke lest den ferdig ennå. Men tematikken er overveldende viktig. Endelig en samtidsroman som røsker litt i vår (såkalt) felles virkelighetsoppfatning.
– Hvem er årets nykommer – ev hva er årets store lese-overraskelse?
– Karl Ove Knausgård i kortform. Om våren er overraskende og betagende, selv om de etiske problemene fortsatt er meget nærværende.
– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Vidar Strøm Fallrø i Aschehoug forlag. I snart to år har han gitt meg nesten bare gode nyheter. Og selv når de ikke er gode, får han dem til å høres ut som om de er det. Han er en helt unik og entusiastisk ambassadør for alle oss forfattere som er så heldige å ha ham i vår nærhet.
– Ditt beste juleminne?
Julen med mormor og tante Svanhild på seksti- og syttitallet.
– Og det verste?
– Flystyrten i Asker Lille Julaften 1972.
– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
At det fantastiske mangfoldet i norsk litteratur opprettholdes, og at kravet til vekst og aksjeutbytte ikke gjør de ledende aktørene like tanketomme som i medie-bransjen for øvrig. Dessuten: at vi som forfattere våger å innrømme at debatten om virkelighetslitteraturen er viktig og nødvendig, at vi alle har et ansvar, og at vi ikke kan skjule oss bak kunsten med stor K.
(Du kan lese et lengre intervju med Ketil Bjørnstad i magasnet BOK, som er i handelen i dag.)
Les også: Ingen jul uten Bachs juloratorium
Les også: Glühwein og pinnekjøt
Les også: Fanny og Alexander-jul
Les også: Med stråbukk og klunkeflaske
Les også: Skiføre og svigermors julepølse
Les også: I Bergen, hvor ellers?
Les også: Jul i overpyntet hytte
