Hvorfor selger Aschehoug seg etter 57 år, plutselig ut av Forlagssentralen? Etter noen regnskapsmessige magre år, ønsker forlagskonsernet nå å fokusere på sin kjernevirksomhet.
De to forlagskjempene Gyldendal og Aschehoug, på hver sin side av ærverdige Sehested plass i Oslo, har begge vært å betrakte som bunnsolide med flere hundre millioner kroner i egenkapital. Slik sett kom Aschehougs plutselige salg av sin 57 år gamle eierandel i distribusjonsgiganten på Langhus som noe av en overraskelse på mange.
Kjøpeskillingen?
Hva Gyldendal betaler for å kjøpe Aschehougs halvpart og dermed bli eneeier i Forlagssentralen får vi ikke vite, men den bokførte egenkapitalen i Forlagssentralen beløp seg ved utløpet av 2019 til i underkant av 140 millioner kroner. Antagelig har Gyldendal måttet betale godt over bokførte verdier. Vi anslår med dette kjøpeskillingen for selv en halv eierandel, til i nærheten av det samme som den bokførte egenkapitalen for hele Forlagssentralen, altså opp mot 140 millioner kroner.
Etter noen regnskapsmessig magre år, blir dette kjærkommen valuta inn på konto hos Aschehoug. Forlagssentralen er antagelig bokført til en verdi rundt 70 millioner (halvparten av bokført egenkapital). Salget vil med dette bidra til en solid regnskapsmessig gevinst.
Les også: Gyldendal kjøper ut Aschehoug
Fokus på kjernevirksomheten
– Hvorfor selger dere ut arvesølv, økonomi- og finansdirektør i Aschehoug, Åse Tharaldsen?
– Vi har hatt en grundig og gjennomgripende gjennomgang av strukturen i konsernet, og er blitt enige om hva som blir å definere som vår kjernevirksomhet. Denne vil vi fokusere og satse ytterligere på. Logistikkvirksomhet er ikke blitt definert som del av konsernets kjernevirksomhet.
– Kommer det med dette flere avskallinger?
– Den type spørsmål kommenterer vi vanligvis ikke, men jeg kan si at vi har en fokusert vekststrategi i Aschehoug og handler i tråd med den.
Ryddesjau hos Aschehoug
De siste årene har det pågått en ryddeprosess i form av en restrukturering av Aschehoug-konsernet. Avviklingen av massemarkedssatsingen via Bladcentralen, Bestselgerforlaget og Spektrum Forlag har kostet konsernet flere titalls millioner kroner.
Når vi spør om ikke dette var noe av årsaken til at konsernet i fjor avstod fra å betale aksjonærene utbytte, avviser Tharaldsen dette bestemt:
– Vi har en meget solid egenkapitalprosent på over 40 prosent, når styret i fjor valgte ikke betalte utbytte, var dette utelukkende på bakgrunn av at pandemien allerede da var over oss. Styret vurderte det som lite forsvarlig å betale utbytte midt under slik en alvorlig krise, sier hun, og legger til:
– Vi har hatt et par tøffe år, regnskapsmessig, men da vil jeg understreke at de regnskapsmessige tapene har kommet i form av nedskrivninger av varemerker og immaterielle verdier, kontantstrømmen i konsernet er i liten grad påvirket. Fjoråret ble et meget godt år, og vi kan vise til og vi kan vise til økte markedsandeler på læremidler i skolen og sterk vekst i digitale juridiske tjenester.
Kun to felleseide gjenstår
Skilsmissene mellom de to nabogigantene har skjedd sekvensielt og fortløpende – senest via Forlagssentralen, tidligere via Bestselgerforlaget, Kunnskapsforlaget og Bladcentralen.
Med dette gjenstår kun Bokklubben og Lydbokforlaget med strømmetjenesten Fabel, av det tidligere så omfattende felleseiet.
