Et unikt alfabet og en unik identitet. Det er hva det handler om på Georgias hovedlandspaviljong i Frankfurt.
Plutselig er gjestelandspaviljongen i Frankfurt blitt noen hakk mer interessant. Etter at Norges kommende gjestelandstatus ble kjent, har besøksprosenten blant norske tilreisende bokfolk der økt fra noe slikt som ti prosent til omtrent femti – hvis vi skal stole på våre uhøytidelige «mellom tommelen og pekefingeren»-gallup i messebyen.
Mange er nysgjerrige på hvordan dette kan arte seg neste høst. Derfor har flere fått med seg både Nederland og Flanderns meditative Nordsjøkyst-landskap i 2016, fjorårets temmelig mislykkede franske sløydtime, og årets Georgia-presentasjon.
Frankfurtmessen 2018:
«Made by Charachters»
Georgias hovedland-paviljong
Bokhua Studio og Multiverse Architecure (Tblilisi)
Krever tid og fordypning
«Made by characters» er tittelen på programmet til årets gjesteland Georgia, og følgelig også tema for årets gjestelandpaviljong. Begrepet «paviljong» henger igjen fra gammelt av – vi snakker egentlig om en stor sal i 2. etasje i en av de mer moderne messehallene.
Hvordan ser det så ut innenfor veggene til Georgia? Utsmykningen kretser rundt det unike georgiske alfabetet. Hver bokstav er formet som vakre treskulpturer, med runde former, skapt av tynt tremateriale som kan gi assosiasjoner til papir på vei inn i trykkmaskinene.
På skulpturene finner man korte tekstbrokker – med og uten illustrasjoner. Tekstene kan handle om Georgias tilblivelse, historie og røtter, natur og mytologi, kulturarv og kulturliv, vinhistorie og gastronomi. Besøkende finner også sitater fra for eksempel kulturpersonligheter og kunstkritikere. Alt velskrevet, befriende uten klisjeer og reklamespråk, uten prangende bilder.
Det er blitt en fascinerende paviljong som krever litt tid og fordypning fra de besøkende. Ulempen er selvsagt at tid ikke er noe alle har under noen hektiske Frankfurt-dager.
Unik identitet
Mye handler om å løfte frem Georgias unike identitet. Og et alfabet georgierne er helt alene om å ha. Dette ble utviklet gjennom tre stadier og former: asomtavruli (400- til 900-tallet), nuskhuri (800-tallet til 1000-tallet) og mkhedruli (900-tallet og frem til i dag).
Med 33 bokstaver i det georgiske alfabetet, er også nøkkeltallet for utstillingen gitt. Designerne sier at de «vil åpne 33 dører med 33 nøkler, forsere 33 fjell og 33 daler, seile med 33 skip, erobre 33 slott, komme seg gjennom 33 labyrinter, synge 33 sanger, bake 33 brød, på den 33. dagen plante vinrankene, og ved enden av reisen skrive en bok med 33 bokstaver, en bok med 33 karakterer som bidrar til å avdekke Georgia.»
Øyer av lys
I tillegg er det to scener på området, med florlette «papirstrimmel-aktige» bakvegger. Hele veien med myke former og effektfull bruk av lys. Som regel dempet, men med enkelte brudd. Blant lys-øyene er en «Hub of Reflections», hvor man finner bilder fra hovedstaden og millionbyen Tbilisi, tatt av Magnum Photos-fotografer. En annen «øy» er «Hub of Emotions», med effektfulle slow-motion-videoer av nålevende georgianske forfattere, tonesatt av stemningsskapende samtidsmusikk. På den tredje kan de besøkende få satt navnet sitt med georgianske bokstaver.
Mange vil nok la seg overraske av at bøker og forfattere er såpass lite tilstedeværende blant elementene i rommet her, bortsett fra i en mindre bokutstilling plassert i spiral i det ene hjørnet i lokalet, og med georgiske forfattere i tysk språkdrakt bunket opp på en bokhandeldisk rett utenfor inngangen til salen.
Få verdensstjerner
Noen fellesnevnere har Georgia med Norge, som de overlater stafettpinnen til senere i dag: Med sine rundt fire millioner innbyggere er også Georgia et lite land. Med sin kystlinje, sine fjell og rike dyreliv er georgierne tett knyttet til naturen. Fjellandet ved Svartehavskysten har en rik litteratur-tradisjon, særlig innenfor lyrikken, og i forhold til sin størrelse et solid antall utgivelser: rundt 4000 årlig gjennom landets rundt 100 forlag.
Men så skiller årets og neste års hovedland lag. De georgiske opplagene er små (rundt 1000) og bokhandlene er få (totalt 50, hvorav mange knyttet til landets eneste bokhandelkjede Biblus). Og selv om man ved åpningen kunne feire at 80 georgiske bøker nå er oversatt til tysk, har de ingen forfatterstjerner ute i verden.
Vi må til politikkens arena, og folk Josef Stalin og Edvard Sjevardnadse, for å finne georgiere som er kjent for nordmenn flest. Og innenfor kulturarenaene må man gjerne til musikken – og den klassiske pianist-stjernen Khatia Buniatishvili eller fioloinisten Lisa Batiashvili, som begge bidro på årets åpningsforestilling. Eller til britisk-georgiske Katie Melua, som var fjorårets artist på overrekkelsesseremonien.
Tydelige valg
Innenfor litteraturen er det dessverre skrinnere med verdensnavn. Derfor ville det være liten vits å slå opp store ansikter og navn, som gir liten resonans hos publikum og ville være glemt like raskt som man gikk ut fra gjestelandsområdet.
Georgia har valgt å bruke årets gjestelandspaviljong til å bygge Georgia, landets unike skriftspråk og identitet. De har gjort tydelige valg, alt virker gjennomført og det er vakkert.
Så bygges forfatterskapene på scenene der gjennom de sytti tilreisende georgiske forfatterne i Frankfurt, hos rundt de førti forlagene på den georgiske standen i Hall 5, og gjennom rundt 500 arrangementer i Tyskland, Sveits og Østerrike dette året.
Det fremstår som et klokt valg for Georgia.
Neste år er det oss.
VEBJØRN ROGNE
