PYTTSANN

Helge Torvund (foto: Torstein Lillevik)

Lyrisk: Helge Torvund med ny diktantologi, 101 dikt om kjærleik. - Her er blues og humor, erotisk leik og månesjuk lengt, høgstemt romantikk og nøkterne oppsummeringar med glimt i augo.

Helge Torvund er ikke bare en betydelig dikter, han er aktiv pådriver for å spre kunnskap, interesse og oppmerksomhet rundt andre diktere. Inn- og utland. Bare i Jan Erik Vold har han sin like. Nå har Torvund redigert en ny diktantologi for Cappelen Damm og som nettopp er kommet i handel: 101 dikt om kjærleik. 101 dikt til glede for alle som har tro på kjærligheten – og kjærlighet til poesien.

Valgene av forfattere og dikt er både forfriskende og fornyende. Det er ikke overraskende at Stein Mehren, Harald Sverdrup og Lars Saabye Christensen er blant forfatterne som er representert med tre dikt hver, men ikke alle kjenner navn som Rikke Marie Mjøen, Tore Mordal, Øyvind Ragnøy, Alexander Fallo og Eva Dønnestad. 

Nettopp vekslingen mellom gjensyn med dikt en har vært glad i, men som en kanskje har glemt, samt nye stemmer som man neppe har lest, gjør boka til en varmende følgesvenn høsten og vinteren gjennom. Det ville ikke forbause om boka havner høyt opp på lyrikklistene fram mot jul.

Hvilket dikt skal en så velge til søndagen? Valgene er mange, men selv er jeg sjarmert av ett livsbejaende og lettbeint ett. Kjærlighet må ikke være dyster og alvorlig, noe utvalget i antologien makter å vise. Torvund skriver i innledningen: – Her er blues og humor, erotisk leik og månesjuk lengt, høgstemt romantikk og nøkterne oppsummeringar med glimt i augo.

For femti år siden var det kulturell vårløsning i landet. Cappelen utga dermed en antologi som i dag regnes som en klassiker: Gruppe 68 – Ny norsk diktning. En jury bestående av Dag Solstad, Jan Erik Vold og Georg Johannesen valgte ut bidragene. Blant bidragsyterne kan nevnes Tor Åge Bringsværd, Arild Nyquist, Espen Haavardsholm, Stig Holmås, Arne Ruste, Tom Remlov, Kjell Askeland og Cecilie Løveid. Ja, også Magne Rimestad, senere mest kjent som bassist i Trondheimsbandet Naboens Rockeband.

 

PYTTSANN

 

Jeg har en pike

som bor oppe i lia

Av og til vil hun,

rett som det er

nekter hun blankt

Da er det bare å sykle

hjem igjen

Det er nedoverbakke hele veien,

så det går fint

 

Magne Rimestad

 

Magne Rimestad, «Pyttsan», (Ny norsk dikting, Gruppe 68, Cappelen, 1968)