Væravhengig kontorplass

HJEMMEKONTORET: Er været fint, jobber utviklingsredaktør i Aschehoug Vidar Strøm Fallrø ute i godstolen. Er det dårlig, er det spisebordet og vonde stoler som gjelder.

 – Hvor er ditt hjemmekontor?

– Det er ganske væravhengig. Nå når sola skinner må jeg innrømme at hjemmekontor ikke er det aller verste, liggende i en godstol på verandaen med laptop, kindle og telefon om hverandre. Når været ikke tillater det er det spisestua som gjelder. Der har jeg prøvd så godt jeg kan å skape kontorstemning, men som mange sikkert kjenner seg igjen i er bordhøyden feil, og stolene for harde, og det føles egentlig ganske pyton. Uansett vær savner jeg kontoret og folka noe fryktelig, og gleder meg enormt til vi er tilbake på Sehesteds plass.

UTEKONTORET: Fin utsikt når været tillater det.

 – Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå går det mest i planlegging av en fabelaktig bokhøst. Om ikke lenge skal høstlista ut i verden, til bokråd, pressen, festivalene og kulturhusene, da gjelder det at de gode forfatterne og bøkene har de aller beste planene. Og det får de!

 – Hva bruker du den innsparte reisetiden (til og fra jobb) til?

– Jeg sparer en del tid på ikke å ta Nesoddbåten til og fra jobb hver dag, da båtturen stort sett går til å jobbe spares det ikke mye arbeidstid allikevel.

 – Hvilken bok leser du?

– Akkurat nå går det i å lese høstmanus, noen for første gang, andre for å få den mer present for å planlegge best mulig. Akkurat nå lest ferdig Helga Flatlands kommende roman. Se opp, bokhøst, Helga viser seg igjen som en av Norges aller største forfattere. Jeg er dypt imponert og vilt begeistret!

INNEKONTORET: Spisebordet tas i bruk ved dårlig vær.

 – En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

– Da skal jeg være raus og løfte blikket ut av egen forlagsliste og peke på en roman som gjorde dypt inntrykk i påsken. Ocean Vuongs På jorda er vi glimtvis vakre, utgitt av Pelikanen. Ikke bare er tittelen nydelig, roman var også en stor leseopplevelse. Han har et språk som dirrer, og en helt særegen fortelling fra både Vietnam og USA. En av årets beste for min del.

 – Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

– I disse tider kan det ikke bli annet enn dette, fra diktet Tung tids tale av Halldis Moren Vesaas:

«Det heiter ikkje: eg – no lenger

Heretter heiter det: vi»

 – Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

– Hjelpes, hva skal man nå svare på det, da. Er det en annen måte å spørre meg hva som er min absolutte favorittbok, eller hva slags forfatter jeg skulle ønske jeg var? Tja, skulle jeg første vært forfatter hadde det vært gøy å ha skrevet en bok som ble stående igjen, som kanskje gjorde en forskjell. Skal vi gå for Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren da? Både stor favoritt og en bok som har betydd enormt mye i manges oppvekst.

 – Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

– Hvor skal jeg begynne? Jeg savner ALT! Livet mitt, rett og slett. Jeg savner å se alle folka i livet mitt, jeg savner friheten til å kunne gjøre hva jeg vil, når jeg vil. Jeg savner å spise ute med gode venner, danse til langt på natt, utepils, lunsj i kantina på jobb, møter på kontoret (EEEEER så lei av Teams), friheten til å reise, friheten til å kunne få besøk fra utlandet. Kort oppsummert savner jeg mennesker og frihet.

 – Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

– Jan Kjærstad. Jeg blir alltid rolig av å høre fra Jan.