– Utfordringene følger pandemien

SØRGERLIG NACSPIEL: Det gikk fra full fest i Frankfurt i 2019 til full nedstengning i flere markeder i 2020. (foto: Frankfurter Buchmesse)

– Geografisk er tilbakeslagene størst der coronaen er mest merkbar. Eksport av barnebøker og sakprosa har klart seg best, ifølge de norske agentene. Hva som i hvert fall IKKE etterspørres? Dystopier.

Årets bokmesse i Frankfurt ble til «Fakefurt», slik som noen humoristisk har døpt alternativet. Hundrevis av møter på LitAg-senteret, den norske fellesstanden og Frankfurt større hoteller, er byttet ut i digitale møtevirksomhet – både før, under og etter messen:

SAVNER FRANKFURT-STEMNINGEN: Even Råkil.

– Vi savner stemningen, menneskene, koket, messehallene, tempoet, praten om bøker ved frokosten, på møter, i dokø, på middager. Digitale møter fungerer godt på sine premisser, og det er fint å faktisk kunne se og snakke med gamle og nye kontakter der ute, men vi savner energien fra «virkelige» møter med alle våre internasjonale kollegaer, sier Even Råkil i Oslo Literary Agency.

Heller ikke Thomas Mala i Northern Stories er ubetinget fan av alternativet:

– Selv om det er mer effektivt og kostnadsbesparende, er jeg usikker på om det er bedre for forretningene. Rettighetssalg er som regel relasjonsbasert, det er viktig at de som kjøper kjenner og stoler på det du sier til dem, og det er vanskeligere – og kjedeligere – å være overbevisende på en halvdårlig videolinje, sier Mala.

Er alle i samme båt

AKUSTISK AGENT: Ingvild Haugland Blatt.

Det ble i det hele tatt et svært miserabelt nachspiel etter den norske festen i Frankfurt i fjor:

– Etter å ha vært gjesteland i 2019 er det først og fremst veldig trist å ikke være i Frankfurt og ha muligheten til å følge opp det arbeidet som ble lagt ned årene i forveien av Gjestelandssatsingen, sier Ingvild Haugland Blatt i Cappelen Damm Agency, og legger til: – Vi er glade for at vi nå har mulighet for å møte kontaktene våre på Teams, Zoom Google Meet og lignende møteplasser for å kunne diskutere både nye bøker og bøker de har i trykk allerede. Det er god stemning, vi er glade for å se hverandre og ha mulighet til å snakke sammen på denne måten. Vi er jo alle i samme båt og har de samme erfaringene, men det gir likevel ikke helt den samme energien, overskuddet og impulsiviteten som en kjenner fra å være på messe. En knytter heller ikke nye kontakter i samme grad som når en er på messe.

Har definitivt vært en motbakke

Erfaringene hos agentene er at bokmarkedene som er hardest rammet av pandemien også er de som er vanskeligst å selge til:

– Grovt sett tror jeg nok at den største nedgangen har vært i de europeiske landene som har vært hardt rammet av lock down og stengte bokhandler, og der forlagsredaksjonene fikk en veldig fragmentert arbeidshverdag, sier Svein Størksen i Magikon, selv en betydelig eksportør av bildebøker for barn.

SLIK VERDEN VANLIGVIS ER: Svein Størksen i aksjon.

– Jeg merker at Frankrike og Brasil nesten står stille, og at britene er ganske passive, sier Trude Kolaas i agenturet IMMA.

– Frankrike, Spania og Italia har vært relativt vanskelig siste året. Dette er også markeder som har vært sterkt rammet av pandemien, sier Haugland Blatt. – Det har definitivt vært en motbakke i forhold til det budsjettet vi la for 2020, men etter en tung vår der forlagene ute i verden stod ovenfor permitteringer, stengte bokhandlere og innkjøpsstopp, ser vi nå en fornyet optimisme og større bevegelse i det internasjonale markedet.

Snur til det bedre?

IKKE SLIK I ÅR: Anne Cathrine Eng på jobb i Frankfurt, sammen med kollega Bjarne Buset.

Også på Sehesteds plass aner man at en tøff vår er i ferd med å snu til en noe bedre høst:

– Rent geografisk opplevde vi i begynnelsen at utfordringene fulgte pandemien, fra Asia, via Europa til USA, men nå synes den første usikkerheten generelt å være erstattet av en fornyet men kanskje skjerpet interesse for hvilke bøker som kan funger i dagens marked, sier Råkil.

Liknende erfaringer har man på den andre siden av Sehesteds plass, hos Anne Cathrine Eng i Gyldendal Agency:

– Da pandemien herjet som verst i vår, var det en helt tydelig sammenheng mellom landene som var hardest rammet og nedgang i salg av rettigheter, naturlig nok. Store deler av markedet vårt var i full lock-down. Men, nokså tidlig på forsommeren begynte det å løsne. Nå opplever vi kjøpelyst og høy aktivitet og har for tiden en økning av antall solgte rettigheter sammenlignet med fjoråret.

Krever mer sisu

THOMAS MALA: – Vanskeligere for uetablerte forfattere.

De litterære agentene melder om mer krevende salgsprosesser:

– Pandemien fikk jo umiddelbare ettervirkninger i vår når mange av markedene var helt nedstengt. Dette førte selvsagt til at mange forlag der ute flytte titler til senere utgivelsestidspunkter og har blitt mer forsiktig i hva de kjøper inn av nye bøker. Dette er en generell tendens, folk er mer risikoavers, noe som kan gjøre det vanskeligere for nye og uetablerte forfattere å slå gjennom internasjonalt, sier Thomas Mala.

– I antall rettighetssalg ligger vi faktisk på samme nivå som fjoråret, men forlagene er mer forsiktige og tenksomme før de slår til og byr. Salgsteknisk krever det mer sisu å selge under pandemien enn ellers, men forlagene har fortsatt lister som skal fylles for 2021 og videre, og jakter titler høyt og lavt. For oss har det vært lettere å selge non-fiction enn fiction etter lockdown. Asia har vært lettere å selge til enn Europa, er vår erfaring. Asiatene har i mindre grad moderert budene sine om det er rett tittel på bordet, sier Hans Petter Bakketeig i Stilton Agency.

Barnebøkene klarer seg

BEKYMRET FOR SKJØNNLITTERATUREN: Eirin Hagen.

Hvilke sjangere har klart seg best gjennom pandemien? Og hvilke trender er det agentene har fanget opp der ute?

– Egne erfaringer og rapporter fra kolleger der ute tyder på at barnebøkene har klart seg best salgsmessig siden nedstengningen startet i mars. Flere – slik som forlag i Tyskland, Nederland og Belgia – har opplevd en økning i salg av barnelitteratur. Barn trenger alltid bøker, det vet vi. Jeg er mer bekymret for skjønnlitteraturen og sakprosaen som ofte innebærer større investeringen fra forlagene enn barnebøkene, sier Eirin Hagen i Hagen Agency.

– Nå er det først og fremst bildebøker for barn vi selger rettigheter til, så jeg kan ikke si så mye om type utgivelser utover at det har vært en jevn interesse for bildebøker, Størksen Innen bildebøker var det allerede en trend med etterspørsel etter bøker som behandler temaer knyttet til mangfold og minoriteter. Denne trenden har ikke overraskende blitt forsterket av blant annet den politiske utviklingen i Øst-Europa og de tragiske hendelsene i USA, med påfølgende økt bevissthet og behov for bøker om rasisme, humanisme og menneskeverd. sier Svein Størksen.

Sterke og tydelige titler

HAR PAKKET VEKK KOFFERTEN FOR EN STUND: Hans Petter Bakketeig i Stilton Agency.

Også Even Råkil deler optimismen på barnebøkenes vegne:

– Barnebøker klarer seg veldig bra, og forleggerne leter også aktivt etter god sakprosa. For skjønnlitteratur for voksne opplever vi at nåløyet er blitt trangere. Samtidig er alle på jakt etter de nye store titlene. Mange titler er blitt forskjøvet og gjør at listen for nyinnkjøp blir mindre. Generelt er kravet til tydelige og kommuniserbare bøker forsterket, sier Even Råkil. – De tydeligste trendene generelt er at det etterspørres sterke og tydelige titler som det kan snakkes om, både innenfor skjønnlitteratur og sakprosa. Vi ser også en markant oppgang i salget av rettigheter til barnebøker og spesielt sakprosa for barn, sier Råkil.

Hans Petter Bakketeig melder om interesse for en bred vifte av tematikk og tilnærminger på sakprosa-fronten:

– Forlagene leter etter svært ulike titler. Noen skal ha gode memoarer, andre skal ha smart men nyttig selvhjelp i videste forstand, atter andre etterspør bøker som gir oversikt, som tilbyr en eller annen slags lindrende sammenheng i en turbulent tid. Gode bøker om natur er fortsatt et sikkert kort fra Norge. På fiction-siden hører vi mange som leter etter nye brede episke romanen, kanskje helst av en norsk kvinnelig forfatter, sier Bakketeig.

Ikke dystopier

– Relasjonsromaner, som svenskene ynder å kalle dem, melder Anne Cathrine Eng på plussiden. – Det er også mye interesse for klassikere. For barn; sterke gode romaner for aldersgruppen 8-12 med optimisme og humor. Vi ser også økende interesse for tegneserieromaner for både barn og ungdom. Lyd er også et felt hvor vi ser en dreining mot.

– Sakprosa selger fortsatt veldig godt. Dystopier er vanskelige få gjennomslag for, fastslår Trude Kolås.

Også i Cappelen Damm Agency har man registrert at dette ikke riktig timing for dystopi og djevelskap:

– Folk er i ferd med å vende tilbake til bøkene, men vi ser også at de ser etter litt lettere eller mer kommersielle titler enn det de har gjort tidligere. Ikke dystopier, ikke bøker som er for tett på den hverdagen vi ser her og så. En skal kunne reise i bøkene, om ikke fysisk så i det minste mentalt, sier Ingvild Haugland Blatt.

 

 

-- annonse --