Første mai er Bonnier Norsk Forlag (tidligere Strawberry Publishing) tilbake som medlem i Den norske Forleggerforeningen.
– Vi er veldig glade for at Bonnier nå er tilbake i foreningen, spesielt i disse dager hvor vi står overfor store utfordringer hva gjelder framtidens rammebetingelser for bransjen som helhet. Jeg gleder meg til å samarbeide med forlaget i dette, sier administrerende direktør i Forleggerforening, Heidi Austlid. Hun vektlegger foreningens ønske om å favne bredt:
– Det er svært viktig at flere forlag melder seg inn. Forleggerforeningen skal ha plass til alle, liten som stor, og det viktig å understreke at alle skal ha en reell stemme og innflytelse i foreningen, avslutter Austlid.
Tilbake i folden
– Vi har aldri hatt noe ønske om å stå utenfor foreningen, men forpliktelsene som fulgte vårt oppkjøp av Bastion Forlag gjorde det i en kortere periode umulig for oss å stå som medlem. Nå har vi innfridd disse forpliktelsene, og Bastion er innfusjonert i moderforlaget. Med dette kan vi atter trå inn igjen i foreningen, sier Alexander Even Henriksen, toppsjef i Bonnier Forlag.
– Det er likevel på sin plass å understreke at vi – bortsett fra nevnte Bastion, lojalt har fulgt både Bokavtalen og gjort bruk av foreningens anbefalte sett av Normalkontrakter, i tiden vi har stått utenfor. Bonnier har stor respekt for rigget for den norske bokbransjen og vi vil uten unntak, forholde oss til reglene i dette rammeverket.
– Vil du ta plass i foreningens styre?
– Det får du spørre valgkomiteen om. Jeg er imponert over det politiske arbeidet til Austlid og Forleggerforeningen. Her har de vist seg som er en proff og effektiv aktør, og dette gleder vi oss til å bli en del av. Vi tror vi kan ha bedre påvirkning ved å jobbe innenfra foreningen enn å stå utenfor.
Økt makt til forfatterne
– Betyr dette at dere nå vil tone ned utfordrerrollen dere hittil har akslet?
– Vi kommer vi nok til å skuffe de som håper vi skal bli temmet og tause av å gå inn i foreningen. Vi skal fortsette å heve røsten og utfordre bransjen.
Henriksen løfter frem tre fanesaker de går inn i foreningen med:
– Først og fremst: Økt makt til forfattere. Vi er i den relativt unike posisjon at vi har en forfatter som Jørn Lier Horst som markant eier og styremedlem. Leserne og forfatterne er de eneste som betyr noe. Det er disse vi skal skape verdi for. Vi trenger nye normalavtaler og mer transparens opp mot forfatterne. Forfatter og forlag er i samme båt, og vi må i større grad agere slik.
– Dernest, økt fokus på bærekraft. Forlagene må ta et større ansvar for å redusere utslippene i hele verdikjeden. Papirproduksjon er Europas fjerde mest energikrevende industri. I Bonnier skal vi redusere utslippene med 25 prosent innen 2025, sammenlignet med 2019.
– Og til slutt: et ønske om modernisering. En del strukturer i bransjen er bygd på en utdatert virkelighet. Det digitale markedet er ikke lenger en attpåklatt, og vi må behandle dette slik at det gis best mulig vilkår til å konkurrere om tiden og oppmerksomheten mot aktører som Netflix og TikTok.
Til glede i Forfatterforeningen
Til forlegger Henriksens uttalelse sier Forfatterforeningens leder, Heidi Marie Kriznik:
– Jeg merker meg med glede uttalelsen fra Henriksen. Forleggerne har i lang tid yndet å framstille det som at forfattere og forleggere er i samme båt. Det stemmer ikke. Men om noen av forleggerne nå vil gå i bresjen for å gi oss større medbestemmelse og makt, er dette utelukkende positivt.
Krizniks forfattermedlem, Jørn Lier Horst støtter opp:
– Her får jeg kanskje en noe underlig dobbeltrolle, men jeg understreker likevel at jeg først og fremst er forankret i min rolle som forfatter og medlem av Forfatterforeningen. Som styremedlem og medeier i Bonnier Norsk Forlag kan jeg likevel forsikre om at medlemskapet i Forleggerforeningen ikke vil medføre at vi som forlag vil gå på akkord med det som er viktig for oss: – Å sette forfatternes interesser først.
– Royalty bråket og striden om lydbokrettighetene har vært med på å skape en polarisering mellom forlag og forfattere, det er mitt håp at vi med medlemskapet kan bidra til å dempe konfliktnivået. Begge kontroversene har dessuten vist at en modernisering av normalkontaktene er på høy tid å få på plass.