Usikker skjebne for videre krimfestival

FORFATTERMØTE: Camilla Läckberg i samtale med Gunnar Staalesen under Krimfestivalen i 2019. (Foto: Maja Hattvang)

Forfatterne krysser fingrene for at noen overtar, men ingen forlag har grepet fatt i stafettpinnen.

– Først må jeg rette en stor takknemlighet til Cappelen Damm, som har gjort en helt fantastisk innsats for krimsjangeren, for forfatterne og publikum. Det er bare å ta av seg hatten for den jobben de har gjort, og da spesielt Knut Gørvell og Pip Hallén, sier Alexander Henriksen, forlagssjef i Bonnier.

Samme hyllest kommer også fra Sehesteds plass, mer bestemt fra Anne Cathrine Knudsen, forlagsdirektør i Gyldendal Litteratur:

– Krimfestivalen har vært en kjærkommen arena for sosialt og faglig samvær med krimforfattere og -lesere fra alle forlag, og vi vil veldig gjerne takke og rose Cappelen Damm for at de har holdt det gående gjennom et helt tiår. Det er ingen tvil om at det har vært ressurskrevende.

LES OGSÅ: Kroken på døra for Krimfestivalen

For tidlig å konkludere

Men hvorvidt det er ett av disse storforlagene, som begge fronter store krimprofiler, vil forlagssjefene ikke svare på:

– Nå må vi i de andre forlagene områ oss litt og se om vi skal klare å løfte dette videre. Skal vi finne et annet format, fornye det, få med flere forlag? Jeg kan ikke svare direkte på det akkurat nå, sier Henriksen.

– Vi fikk også nyheten først i går, og har ikke hatt tid til å sette oss ned og snakke om dette internt. Det er derfor litt tidlig å si noe om hva eller hvordan Gyldendal vil gjøre med en eventuell fremtidig krimfestival. Gyldendal er opptatt av at krimlitteraturen også i fortsettelsen skal få stor synlighet, sier Knudsen.

Også fra andre siden av plassen, melder Aschehoug at det er for tidlig å annonsere noe videre tiltak:

– Cappelen Damm har tatt et stort ansvar for profilering og miljøbygging rundt både norske og internasjonale krimforfattere. Jeg forstår godt at mange fylles med vemod i møte med gårsdagens nyhet. Behovet for både miljø og markedsføring er viktig, og nå skal vi se på hvilke muligheter som nå åpner seg. Det er for tidlig å annonsere nye tiltak, men i Aschehoug føler vi en sterk forpliktelse til både å vise frem forfatterne våre og bidra til et godt fagmiljø rundt krimlitteraturen. Vi ser frem til å diskutere internt og med bransjekolleger – og ikke minst med forfatterne våre – hvordan dette arbeidet kan fortsette, sier forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug, Nora Campbell.

Forfatterne krysser fingrene

– Det er selvsagt veldig trist at Krimfestivalen blir lagt ned. Den har vært en formidabel suksess med fullsatte saler og har betydd mye for kontakten mellom lesere og krimforfattere. Like viktig i Norge som den store Krim-messen i Horsens er i Danmark. Jeg krysser fingrene for at noen andre tar imot stafettpinnen og skaper noe tilsvarende som det Cappelen Damm har gjort til nå, sier Gunnar Staalesen til Bok365.

Forfatterkollega Unni Lindell hyller også Cappelen Damms innsats – og foreslår en endring til de som eventuelt tar over stafettpinnen:

– Det har vært fantastisk å få være med på festivalen. Jeg hadde gledet meg til mars 2023. Og jeg vil takke Knut Gørvell for entusiasmen, han har jobbet seg i hjel for dette, og Cappelen Damm som har stilt med lokaler. Så skjønner jeg at det er krevende å lage festivaler som er gratis. Det burde kostet å komme inn. Gratis musikkfestivaler finnes ikke, så hvorfor litterære? Jeg tror det hadde kommet like mange, sier Lindell.

Vil ha fysisk møteplass

– Det er veldig synd av Krimfestivalen blir nedlagt. Cappelen Damm har gjort en imponerende innsats for å løfte krimlitteraturen gjennom ti år, og det er trist at de har kommet til den beslutningen, sier Ingar Johnsrud.

Cappelen Damm uttalte i går at de fremover i større grad vil fronte digitale forfattermøter – Johnsrud mener derimot at ingenting kan slå menneskelige møter:

– At forlaget har lyst til å prøve noe annet etter ti år kan jeg forstå. Likevel sliter jeg litt med begrunnelsen. Min erfaring er at publikum setter pris på å møte forfattere ansikt til ansikt, og det er uten tvil noe vi forfattere har både glede og nytte av. Er det en sak pandemien lærte oss, så er det vel at det digitale rommet på ingen måte kan erstatte møtet mellom mennesker.

Han peker til hva Aschehoug i disse dager får til i Drammensveien 99.

– Mitt eget forlag, Aschehoug, er i disse dager i ferd med å avrunde sin 150-årsfeiring, og samspillet mellom leser og forfatter har vært en sentral del av den feiringen. Publikum har strømmet til hagen ved Aschehoug-villaen, og har med det vist at fysiske litteraturmøter ikke går av moten, sier Johnsrud – og legger til at han håper noen er villige til å ta over stafettpinnen.

 

 

 

 

0 Delinger