Sterke reaksjoner på Storytel-praksis.
I uka som gikk fikk vi en utippet ny «firerbande» innen bokbransjen. I en kronikk i VG går forlagssjefene i fire ledende bokforlag hardt ut mot den klart største strømmetjenesten, Storytel.
I kronikken, underskrevet av forlagssjefene i Bonnier, Kagge, Samlaget og Vigmostad & Bjørke, går forleggerne hardt ut mot at Storytel Norge siden 1. mai 2022 ikke har tatt inn korte barnebøker fra andre forlag enn Cappelen Damm.
Les hele kronikken: Storytel forskjellsbehandlar norske forlag
Kronikkforfatterne anklager både Storytel og Cappelen Damm for forskjellsbehandling og maktmisbruk.
I et senere tilsvar i VG hevder Storytels direktør, Ludvig Andreas Johansen, at det er viktig med et bredt tilbud, men han påpeker også behovet for en sunn økonomi i tjenesten. Utover dette vil ikke Storytel gi ytterligere kommenter: – Vi registrerer påstandene som fremmes, men dette er dessverre umulig for oss å kommentere da de berører konkurranserettslige forhold det vil være lovstridig å gå inn på, sier Johansen til avisa.
NBU: – Sånn kan vi ikke ha det
Saken skaper sterke reaksjoner fra forfatterhold. Leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU), Alexander Løken er utvetydig:
– Det er uhørt at forfattere blir diskriminert og utestengt fra strømmetjenester basert på hvilket forlag de utgir bøker. Det fører til et dårligere utvalg for unge lyttere og at mange forfattere går glipp av store inntektsmuligheter. I tillegg oppstår det et hierarki i bransjen, der det er mer lukrativt å gi ut bøker på forlag som eier strømmetjenester. Sånn kan vi ikke ha det.
– Burde dere ikke ha slått i bordet før?
– Dette er en problemstilling som vi har vært klar over en stund, men det har vært vanskelig å få innsyn i det som blir beskrevet som «pågående forhandlinger» mellom enkeltforlag og Storytel. Man kan selvfølgelig diskutere om alle lydbøker skal være tilgjengelig i alle strømmetjenester, eller om tjenestene skal kunne kuratere forskjellig innhold, men det gir uansett ikke rom for å utestenge forfattere fra andre enn moderforlaget.
– Får dette implikasjoner for arbeidet med sluttføring av Bokloven?
– NBU har i boklovsarbeidet spilt inn en bekymring for det vertikale eierskapet mellom strømmetjenestene og enkelte forlag, og at muligheten til å favorisere titler fra egne forlag bør reguleres. At boklovsforslaget pålegger tjenestene å tilby stykksalg av alle lydbøker, er for så vidt positivt, men det løser ikke problemet. Det er utvilsomt strømming som er det mest innbringende for forfatterne.
Forfatterforeningen: – Påfallende og ugreit
Alexander Løken får støtte fra leder av Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik:
– Hvis det er tilfellet at Storytel det siste året i enda større grad og kun har favorisert Cappelen Damm-titler, så er det påfallende og ugreit. Også for forfatterne som ønsker å være tilgjengelig for lytterne på alle plattformer. Leserne og forfatterne er taperne, mens eierforlagene tjener penger på egne bøker i egen tjeneste. Dette må bokloven gjøre noe med.
Kriznik understreker at litteraturpolitikken i Norge har som mål å legge til rette for tilgjengelighet og lik tilgang til den varierte litteraturen som finnes. Hun påpeker at leveringsplikten har fungert hva gjelder de fysiske utsalgsstedene, bokhandlene. Også strømmetjenestene må bidra til mangfold og tilgang til mangfoldet, og ha de samme forpliktelsene som resten av bransjen.
– Er du bekymret over den vertikale eierintegrasjonen, Storytel Norge er jo 50-prosent eid av Cappelen Damm?
– Problemet med leveringsplikt ville ikke ha vært like stor, hvis ikke det var vertikalt eierskap.
Forfatterforbundet: – Smertefullt for forfattere
Også nestformann i Forfatterforbundet, Trond Vernegg, er bekymret over praksisen som nå synes avdekket:
– Dette er klart smertefullt for forfattere på forlag som ikke får adgang til strømmetjenestene. Forfatterne må ha lik rett til å kunne tjene penger – uavhengig av hvilket forlag de har valgt å utgi på.
Vernegg blir ikke overrasket om kronikken fra de fire forlagssjefene vil bidra til å danne grunnlaget for at myndighetene nå ser seg tvunget til å gripe inn overfor strømmetjenestene.
Forleggerforeningen: – Tvisteløsningsutvalg vil forebygge
I konflikten får selvsagt Forleggerforeningen noe av en Urias posisjon. Administrerende direktør i Foreningen, Heidi Austlid må balansere hensynet til sitt klart største medlemsforlag, Cappelen Damm, med hensynet til de profilerte tre medlemsforlagene; Bonnier, Kagge og Samlaget.
Forleggerforeningen mener boklovens formål blir styrket om også abonnementstjenestene blir dekket av ikke-diskrimineringsprinsippet. Dette vil igjen bidra til å hegne om et bredt og mangfoldig tilbud til leserne.
Austlid ser for seg et tvisteløsningsorgan:
– Strømming blir stadig viktigere i bokøkonomien, da må kravet til likebehandling gjelde hele strømmetjenesten, ikke bare det nye eksemplarsalget. Vi mener også det er helt nødvendig å etablere et tvisteløsningsorgan. Det vil forebygge at store aktører tar seg til rette, og vil gi aktører som opplever diskriminering en objektiv behandling av saken.
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt
LES OGSÅ: Fôr til døde fisker
LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?
LES OGSÅ: – Risikoviljen forsvinner
LES OGSÅ: DET SYNTETISKE SPØKELSET
LES OGSÅ: Kunstig intelligens: Latteren bør stilne
LES OGSÅ: Vi bør samle oss i én forening
LES OGSÅ: – Kan føre til kompromisser og uklare krav
