Trenger et verneombud?

Ingvild Herzog.

Ingvild Herzog (bildet) og Forfattersentrum ønsker å få på plass et verneombud for forfattere. Lederne i forfatterforeningene tror det kan være en god idé.

Etter Agnes Ravatns Aftenposten-kronikk om seksuell trakassering i litteraturbransjen, har flere bransjeprofiler takket henne for å rette søkelys på problemet. Nå ønsker flere å avdekke omfanget av ukulturen.

Trakassering og maktmisbruk

Nulltoleranse og behov for nye grep, var hovedbudskapet fra Ingvild Herzog, leder for Forfattersentrum, i e-posten hun sendte ut til sine medlemmer tirsdag kveld. Her skriver hun:

«Norsk Forfattersentrum er klokkeklare på at det skal være nulltoleranse for trakassering, uønsket oppmerksomhet og generelt maktmisbruk. Vi mener det må tiltak til, de må være omfattende, de må være både forebyggende, og de må bidra til å ivareta dem som er blitt utsatt for dette»

Et lederansvar

EDMUND AUSTIGARD: – Dette ansvaret må leiarane i bransjen ta – og løyse.

I sin e-post til Samlagets forfattere skrev administrerende direktør Edmund Austigard at han anser dette som et lederansvar:

«Det er mitt og andre leiarar sitt ansvar å legge til rette for trygge arbeidsforhold. Deretter å sikre at arbeidsmiljøet er trygt over tid, og reagere om det ikkje er trygt. Når me skriv i retningslinjene for bransjen at det er nulltoleranse for seksuell trakassering – skal eit varsel om trakassering bli følgt opp. Eg veit ikkje om omfanget av seksuell trakassering er stort eller lite. Det er det Agnes peikar på. Er du ung og ny i feltet går du vanlegvis ikkje til leiaren med eit varsel. Du går helst ingen stadar fordi maktforholda er skeive, og du er redd for følgjene. Og heilt sikkert for det å måtte stå i saka, risikere å stå i saka i media. Det er dette ansvaret leiarane i bransjen må ta  – og løyse.»

Me tenkte ikkje langt nok

Austigaard påpeker i sin epost at bransjen kunne gjort mer:

«Eg har snakka med Agnes og takka henne. Ho har rett i at når bransjen laga Retningslinjer mot seksuell trakassering i 2017, så gjorde me ikkje god nok jobb. Me tenkte ikkje langt nok, tok ikkje ansvaret fullt ut. Verken når det gjeld ansvaret for forfattarane, eller i oppfølginga og gjennomføringa av retningslinjene i alle samanhengar.»

«Vi er i gang, vi har ikke vært så raske som vi skulle ønske, men vi er i gang», skriver Ingvild Herzog i sin e-post til medlemmene. Hun legger til: «Og til den tid da vi kommer med noe mer konkret – kjære medlem – har du vært utsatt for noe du er ukomfortabel med, noe du tenker på, noe du lurer på om egentlig skulle vært som det var – så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg. Jeg kan enn så lenge ikke love å være mer enn et slags kompass eller lyttende øre, men jeg lover at jeg ikke skal avvise, og at jeg skal ta deg på alvor.»

Et felles ombud?

Forfattersentrum har tidligere lansert ideen om å få på plass et verneombud for forfattere i slike saker. Det støtter de andre foreningslederne:

– Det synes jeg er en god idé. Det skal vi i bokbransjen sette oss ned og diskutere nå, sier Heidi Marie Kirznik, leder i Forfatterforeningen.

– Det er et initiativ nå både blant skribentorganisasjonene og forleggerne om et system for å varsle, kanskje et felles ombud. Jeg tror dette er en god løsning, og det er viktig at det er et felles prosjekt. Systemet må også fange opp varslinger på tvers av forlag og forfattergrupper. Det viktige er at den som varsler skal være trygg på at hen blir hørt, og at saken blir tatt fatt i. En varslerordning må også ivareta rettssikkerheten til den det varsles mot, sier Eystein Hanssen, leder i Forfatterforbundet.

 

37 Delinger