– Kan og bør varsles

SEKSUELL TRAKASSERING BOKBRANSJEN: Forfatterforbundets Eystein Hanssen er opptatt av tydelig kommunikasjon.

– Både forlag og fagforeningene som representerer forfatterne bør være tydelige på at utilbørlig oppførsel kan og bør varsles, og at slike varsler blir behandlet på en forsvarlig måte. Vi som har lederposisjoner på feltet har et særskilt ansvar i å kommunisere dette, sier Eystein Hanssen, leder av Forfatterforbundet.

Etter Agnes Ravatns Aftenposten-kronikk om seksuell trakassering i bokbransjen, har flere bransjeprofiler takket henne for å rette søkelys på problemet. Nå ønsker flere å avdekke omfanget av ukulturen.

Hvem sitt ansvar?

– Ved å øke bevisstheten om seksuell trakassering, hva som ikke er greit, vise til hva som faktisk er straffbart, og å lage et godt system for henvendelser, bidrar vi til å gjøre det lettere å si fra. Det er bra at Ravatn løfter dette i sin kronikk, sier Heidi Marie Kriznik, leder av Forfatterforeningen til BOK365.

Men hvem er det egentlig som har ansvar for forfatterne? Både for de som opplever uønsket seksuell atferd – og de som utøver den. Hanssen mener det er flere ansvarlige:

– Både forlag og skribentorganisasjoner har ansvar for å bidra til gode holdninger og motvirke dette. I visse sammenhenger kan vel også arrangører av et litteraturarrangement ha et ansvar for å motta og videreformidle et varsel.

Kan lytte og gi råd

LEDER i DNF: Heidi Marie Kriznik

Kriznik kommer med samme sentiment, men forstår problematikken Ravatn tar opp med tanke på hva de ulike foreningene egentlig kan gjøre.

– Alle som får varsler skal ta disse på alvor. Det Forfatterforeningen kan gjør er å lytte, gi råd og informasjon om hvor de som kontakter oss kan ta kontakt for eventuell videre oppfølging. Jeg forstår godt at Ravatn i sin kronikk stiller spørsmål ved hvor vi som Forfatterforeningen kan vise forfattere videre. Men vi kan for eksempel henvise til Likestillings- og diskrimineringsombudet, eller JURK juridisk rådgivning for kvinner, eller Fri rettshjelp.  Og er det straffbare forhold bør rådet være at straffbare forhold bør anmeldes, sier Kriznik til BOK365.

Har mottatt varsler

Aftenposten har bedt om innsikt i varsler om seksuell trakassering etter metoo hos de største forlagene. Der melder Gyldendal at de har mottatt et varsel tidligere i uka. Cappelen Damm bekrefter at de har mottatt varsler i 2020, uten å si noe om omfanget Aschehoug kjenner til et varsel om en forfatter fra 2017, som det ble tatt tak i da og som partene har avsluttet. Vigmostad & Bjørke, Oktober og Samlaget skal ikke ha mottatt varsler.

Posisjoner kan utnyttes

Da man utarbeidet retningslinjer om nulltoleranse for seksuell trakassering i bransjen på tampen av 2017, var dette først og fremst myntet på ansatte i bokbransjen. Var det en glipp å overse forfatter-forfatter-maktforholdet?

– Åpenbart. En velkjent forfatter med høy kommersiell og litterær standing vil være i en dominerende posisjon overfor en fersk debutant. En slik posisjon kan utnyttes til å utøve uønsket seksuelt press, sier Eystein Hanssen til BOK365.

Det er blitt hevdet at «Retningslinjer mot seksuell trakassering» i 2017 ikke tok for seg forfatter-forfatter-forholdet. Dette er Kriznik uenig i:

– Det stemmer ikke at vi overså forfatter-forfatter maktforholdet. Vi var det ytterst bevisst. Men hvordan regulere det, der det ikke er ansettelsesforhold? Grunnen til at retningslinjene også viser til ansettelsesforhold, er fordi der det er en arbeidsgiver og et ansettelsesforhold, finnes det som oftest et system med tillitsvalgt, verneombud – og med det et tydeligere vern.

– Kan tydeliggjøres

Kriznik legger til:

– Det kan være disse skal revideres og gjøres tydeligere der de kan gjøres tydeligere, men i de retningslinjene vi har står det som følger:

Du kan si fra til tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg, som så igjen skal følge opp henvendelsen overfor rette vedkommende i virksomheten.

Hvis informasjonen gjelder en sak som kan involvere ledere i virksomheten, eller du ikke har oppnådd noen reaksjon fra den du første sa fra til, kan du kontakte styreleder.

Dersom du ikke ser mulighet til å si fra gjennom virksomheten kan du si fra gjennom en fagforening eller andre du har tillit til. Dette vil ofte gjelde om du er i en rekrutteringsprosess eller utenfor et konkret arbeidsforhold.

– Utfordringa for forfattere er nettopp at de veldig ofte står utenfor et konkret arbeidsforhold. Det gjør dem ekstra utsatte. I et fritt felt uten ansettelsesforhold der makten kan være uformell men like fult representere stor asymmetri mellom partene, er det ekstra utfordrende når det ikke finnes en tillitsvalgt eller noe verneombud å gå til, sier Kriznik.

Bred undersøkelse?

Agnes Ravatn foreslår i sin kronikk at det utføres en grundig spørreundersøkelse blant forfatterne, for å avdekke konkrete eksempler på uønskede forhold. Der får hun bred støtte:

– Forfattersentrum, Forleggerforeningen og skribentorganisasjonene er i dialog og vil møtes for å drøfte hvorvidt det er mulig med mer konkrete tiltak, også hvorvidt vi bør gjøre som i Danmark, der begge de danske forfatterforeningene og forleggerforeningen har gått sammen om å lage en bred undersøkelse i litteraturbransjen for å avdekke omfanget av trakassering, sier Kriznik.

– Jeg tror det er en god idé. Det er nok også viktig at en slik undersøkelse er tilstrekkelig konkret, slik at vi får en reell innsikt i omfang og problemområder. Litteraturmiljøet bør rådføre seg med fagfolk på området under utformingen av en slik undersøkelse, sier Hanssen.

Et par råtne epler – eller?

Agnes Ravatn skriver at vi da vil få avdekket hvorvidt det er snakk om et par råtne epler, eller om det er tønna som er råtten. Hva tror dere?

– Jeg veit ikke om jeg skal tro så mye her, vår viktigste jobb er å ta det på alvor, og se om det er mulig å lage et bedre system, og så får en undersøkelse si noe om omfanget, sier Kriznik.

– Forutsatt at undersøkelsen er godt utformet og får god svarprosent, kan den gi verdifull innsikt og oversikt, sier Hanssen.

 

 

-- annonse --