Transferpenger og bøker

Når man hører «transferpris» og «overgangssum», tenker man gjerne helst på fotballspillere, men også bøker har sine «transfers». På norsk bruker man gjerne begrepet «internpris» for produkter som eksempelvis bøker. «Armlengdeprinsippet» er nok et ord å lære seg: Når man internpriser – typisk nok innen samme bokkonsern – skal man bruke samme kalkulasjon som hadde man solgt til en utenforstående. Dette har oftest med multinasjonale konsern å gjøre, men vi kan trygt bringe begrepene hjem til den norske forlagsbransjen.

Vigmostad&Bjørke-konsernet er delt i to: Forlag og bokhandel, VB Bok AS. Under VB Bok ligger bl.a. Akademika, Haugenbok og nettbokhandelen Ebok.no, sistnevnte med strømmetjenesten Ebok Pluss. Sist uke skjedde noe relativt uhørt i bokbransjen da Ebok.no klaget Cappelen Damm inn for Konkurransetilsynet. Ebok.no hevder at Cappelen Damm utilbørlig misbruker sin markedsdominerende stilling ved leveranser til strømmetjenesten Ebok Pluss. Dette hevder Ebok.no er i strid med norsk konkurranselovgivning, videre også i strid med Bokavtalen som gir bokbransjen visse unntak fra konkurranseloven.

Om konflikten mellom Ebok.no og Cappelen Damm er i strid med Bokavtalen, kan ifølge bransjeforeningene Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, synes tvilsomt. Ebok.no får levert stykkbøker både som e-bok og som lydbok, men adgang til hele Cappelen Damms lydbokbibliotek for Ebok Pluss, krever egen avtale mellom partene. Slike avtaler reguleres via Bokavtalen, men forutsetter at partene er enige om de økonomiske betingelsene. Gjør de ikke det, blir det eventuelt Konkurranseloven og Konkurransetilsynet som kan regulere forholdet.

Les bakgrunnen for saken: Melder Cappelen Damm til Konkurransetilsynet

Flere titalls millioner investeres

Cappelen Damm investerer nå årlig 15-20 millioner i lydbøker. Dette gjør forlaget primært av hensyn til sine forfatteres utgivelser som forlaget selvsagt ønsker størst mulig opplag for, også som lydbok. Kommersielt skjer imidlertid mye av omsetningen i siste ledd i kompaniskap med den svenske lydbokgiganten Storytel AB. Storytel Norge AS er eid 50/50 av Cappelen Damm og Storytel AB. Satsingen har vært en kjempesuksess, og Storytel AS har i dag godt over 100 000 norske abonnenter. Disse betaler 199,- kroner måneden for å lytte til i all hovedsak, romaner.

Aschehoug- og Gyldendaleide Lydbokforlaget AS har plukket opp hansken. Forlaget har landets kanskje største utvalg av norske lydbøker. Via strømmetjenesten Fabel til 169,- kroner måneden, har Lydbokforlaget på relativt kort tid hentet 50 000 abonnenter til sin strømmetjeneste. Antagelig gjør en del av disse bruk av gunstige prøvebetingelser, men like fullt har tjenesten tatt fart.

Miniputt i alt dette er klagende Ebok Pluss. Strømmetjenesten til Ebok.no har ikke mer enn rundt 1000 abonnenter, likevel krever tjenesten med Konkurranseloven, kanskje også Bokavtalen, i hånd å få adgang til de store forlagenes lydbøker, på noenlunde sammenlignbare vilkår som konkurrentene Storytel og Fabels internpriser. Månedsprisen hos Ebok Pluss er kun 149 kroner.

Lignende vilkår som for Storytel?

Konkurranseloven forbyr «overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen». Dette betyr at Cappelen Damm ovenfor Konkurransetilsynet må vise at Storytel er gitt noenlunde de samme betingelsene (internpris) for å bruke forlagets lydbøker, som betingelsene som vil bli tilbudt Ebok Pluss (armlengdes).

Ebok Pluss – med en brutto årsomsetning på rundt to millioner, er i utgangspunktet tilbudt adgang til Cappelen Damms lydbøker for en årlig minstesum av syv millioner, uansett strømmeinntekter. Dette mener Ebok.no er en klar konkurransehindring. Videre er tilbudet ifølge Ebok.no, gitt til en for lav rabatt og med en uforutsigbar tidsbegrensning på kun ett år. Det er summen av disse betingelsene som får Ebok.no til å hevde at Cappelen Damm misbruker sin markedsdominerende posisjon, og at forlaget dermed bryter Konkurranseloven.

At Storytel Norge har noenlunde samme betingelser med Cappelen Damm som vilkårene for det opprinnelige tilbudet til Ebok.no, er vanskelig å tenke seg, men Cappelen Damm garderer seg med at det opprinnelige tilbudet kun var ment som utgangspunkt for videre forhandling, dernest at Ebok.no ikke har returnert motforslag til hva strømmetjenesten kunne tenke seg å ville betale for adgangen til forlagets lydbøker. Cappelen Damm synes dog klar på at forlaget ikke vil godta en modell kun basert på prosentvis deling av strømmeinntektene, forlaget vil ha en garantert «up-front» for adgang og bruk av titlene.

Les også: Høylytt krangel om lydbøker

Konkurransekonflikt også i Sverige

Lignende konflikt har også versert i Sverige, og det vakte i høst stor oppstandelse da vår kollega Svensk Bokhandel avslørte at forlagsgiganten Bonnier hadde forhandlet seg til langt bedre betingelser hos Storytel AB enn det andre forlag har hatt. Også i Sverige ble det da ymtet om at det svenske Konkurransetilsynet burde komme på banen. Bonnier har en dominerende stilling på det svenske bokmarkedet, i Konkurranseloven heter det kort og greit: «Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt.»

Les saken: Strømmebråk i Sverige

Forhandlinger like om hjørnet

Ebok.no er også i forhandlinger med Aschehoug og Gyldendals Lydbokforlaget – som altså bestyrer og drifter den andre strømmekonkurrenten Fabel. Likeledes setter nå Storytel og Lydbokforlaget hverandre stevne i samme ærende. Det blir spennende å følge utfallet av disse forhandlingene. Nå har i alle fall Ebok.no brutt isen ved evne og vilje til å sette makt bak krava.

Taperne kan lett bli forfatterne som ønsker å få spredd sine titler best mulig også i lydbokformatet, samt abonnentene som selvsagt ønsker seg flest mulig titler å velge fra.

Konkurransetilsynet opplyser i en mail til BOK365 at tilsynet ikke kan uttale seg om tidsrammen for behandling av klagen. Ebok.no har imidlertid i klageskrivet krevet at klagen bør medføre at Konkurransetilsynet gjør et midlertidig og dermed relativt raskt, vedtak om tilgangsplikt til Cappelen Damms lydbøker. Dette for å sikre at konkurransen i strømmemarkedet ikke blir ytterligere skjevdelt i saksbehandlingstiden fram mot et endelig vedtak fra Konkurransetilsynet.

ANDERS NERAAL