Trans med feminin gange

Molly Øxnevad byr på feminin gange i sin nye roman (Foto: Theodor Sørhus/Johan Grimstvedt)

For to år siden fikk debutant Henrik Øxnevad mye skryt for sin roman «En sånn rød amerikansk scooter». Nå er Henrik kommet ut som trans og er blitt til Molly - og får mye ros for romanen «Feminin gange».

Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Dette tilskuddet til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian.

Denne uka har vi spurt Molly Øxnevad som nylig kom ut med sin kritikerroste roman Feminin gange.

 

Boka jeg leser nå?

– Akkurat nå leser jeg Stone Butch Blues av Leslie Feinberg. Har holdt på å lese den i snart to måneder, men jeg blir så lei meg av å lese den at det er vanskelig å få meg selv til å fortsette. Utrolig bra da. Handler om det å være butch og trans-maskulin i USA på 1950- og 1960-tallet. Og den ligger gratis på nettsiden til Feinberg, så den kan alle lese.

Boka som forandret livet mitt?

Whipping Girl av Julia Serano. Det var boka som virkelig fikk meg til å begynne å tenke på meg selv. På hvor mye jeg selv hata hvem jeg er, finne røttene i hvorfor jeg syntes det var så flaut og fælt å være trans. Og boka sparka meg hardt i retningen som er å lære om feminisme og det å være trans, og hvor dypt de temaene virkelig henger sammen.

Boka jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet?

– Kan ikke egentlig tenke meg hvilken bok det skulle vært.

Boka som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest?

Hvite niggere av Ambjørnsen er den boka jeg tenkte mest på da jeg faktisk begynte med skriving. Leste den i 2014, min første bok som ikke var sci-fi eller fantasy, men jeg prøvde ikke skrive et eneste ord eller egen tekst før seint 2017. Men ja, da jeg prøvde meg frem i starten var det den boka som fantes i hodet.

Boka jeg synes er mest undervurdert?

We Both Laughed in Pleasure, dagbøkene til Lou Sullivan. Denne boka er ikke undervurdert, men den er alt for lite kjent. De fleste som leser den synes den er knallbra, og alle burde lese den. Boka er en samling av dagbøkene til Lou Sullivan som var trans-aktivist på 1980- og 1990-tallet i USA. Han var en av de første transmennene som fikk behandling og som også var homofil (som vi vet om). Han døde av aids på starten av 1990-tallet.

Den siste boka som fikk meg til å gråte?

– Det er også Sullivan. Det er nok den eneste boka som jeg har lest som har vært fysisk vanskelig for meg å lese på grunn av alle tårene.

Den siste boka som fikk meg til å le?

– Det er Stone Butch Blues av Leslie Feinberg, det. Er en bit inni boka der arbeiderne i en fabrikk er barrikadert inne i fabrikken i protest mot dårlige arbeidsvilkår, og politiet prøver å komme seg inn med nye arbeidere. En av karakterene roper «faggots» til politiet og de andre arbeiderne, og hovedkarakteren, gir klar beskjed om at det er ugreit, så da roper han «cocksuckers» i stedet.

Boka jeg skammer meg over å ikke ha lest?

– Noe som helst av Judith Butler.

Boka om mitt liv – tittel?

– Tja, en passende tittel kan kanskje være Denne jævla helvettes kroppen!

Av Leif Gjerstad

(For to år siden kom Øxnevad ut med sin debutroman «En sånn rød amerikansk scooter», den gangen som Henrik Øxnevad. Forfatteren ble da intervjuet på LeffesLab og det intervjuet kan du lese her)

 

26 Delinger