Trangere nåløye for sakprosa

INNKJØPSORDNINGEN: Uforutsigbar ferd til bibliotekhyllene for ny norsk sakprosa. Kun 1 av 3 blir innkjøpt. NFFO forslår opptrappingsplan på årlige 5 millioner med målsetning om nesten å fordoble dagens budsjettnivå.

BOK365 har tidligere sett på innkjøpsordningen til bibliotekene for ny norsk skjønnlitteratur. Vi konkluderte med at denne var relativt stabil. For de større forlagene var ordningen relativt oversiktlig og forutsigbar. De siste årene har antallet skjønnlitterærere utgivelser fra medlemmene av Forleggerforeningen ligget i underkant av 350 titler av disse er i underkant av 300 oppmeldt og rundt regnet, 250 innkjøpt til bibliotekene. I korthet: 4 av 5 oppmeldte skjønnlitterære verk kjøpes inn.

Skrinne innkjøp av norsk sakprosa.

For sakprosaen er situasjonen en helt annen. Her blir kun 1 av 3 oppmeldte innkjøpt. Årsaken til dette er i første rekke Kulturrådets manglende budsjettrammer. Kulturrådets bibliotekinnkjøp viser at sakprosaen enn så lenge, kun har en budsjettramme på 43 prosent av den skjønnlitterære. Kulturrådets innkjøp av sakprosa beløp seg i 2019 til 23,5 millioner, mens tilsvarende innkjøpsbeløp for skjønnlitteraturen var 54,5 millioner kroner.

Fortsatt med utgangspunkt i utgivelser fra Forleggerforeningens medlemmer, blir det utgitt nesten dobbelt så mange sakprosabøker (677 i 2018) for voksne som antallet skjønnlitterære. Samlet omsetter da også sakprosa for voksne rundt 60 prosent mer enn voksen skjønnlitteratur over året som helhet.

Når man for skjønnlitteratur snakker om «nulling», forstås dette helst som at innkjøpskomiteen underkjenner bokas kvalitet. Samme begrepsapparat kan ikke brukes for ny norsk sakprosa. Etter som budsjettrammen er så mye mindre, blir komiteens oppgave heller å plukke ut «de aller beste» utgivelsene til bibliotekene. Dertil å sikre en viss spredning av emner og sjangrer. Resultatet av dette er at også bøker av høy kvalitet havner blant de ikke innkjøpte. Innkjøpene av sakprosa blir med dette svært uforutsigbare, og noen vil hevde at metodikken får mer preg av pilkast.

Noen forlag treffer skiva bedre

I likhet med hva BOK365 har påvist i tidligere artikler om de andre sjangerne, er det også innenfor sakprosaen klare forskjeller mellom forlagene. Men: Her kan man ikke lete etter forlag som aldri blir «nullet», snarere etter de som får antatt flere enn 1 av 3.

Best i klassen, hvis vi ser på de to siste årene, er Res Publica – tett fulgt av Forlaget Oktober og Universitetsforlaget. Res Publica greier sågar kunststykket å bli kjøpt inn to ganger mellom hvert avslag. Humanist og Press plasserer seg også høyt på lista med flere innkjøp enn avslag.

Men også for denne bokgruppen finner man en overvekt av «en bedre andel innkjøp kontra avslag» hos de store forlagene. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm ligger alle rundt 1:1 – altså ett innkjøp per avslag. Vigmostad & Bjørke ligger nærmere «normalen», selv om forlaget i fjor var på linje med de tre andre store.

Lista over mindre forlag som kun har fått avslag, er imidlertid meget lang.

Blir forholdstallet forverret?

Mange frykter at innkjøpsprosenten vil falle ytterligere fra dagens noe over 30, til ned mot 25 prosent. Skal man tolke tallene fra det første komitémøtet i januar i år, kan pessimistene få rett. Komiteen vurderte i januar 24 titler, av disse ble kun 5 innkjøpt. En av bøkene som fikk avslag var Samlaget og 80-års jubilanten Einar Øklands kritikerroste Oss imellom – ei bok av en av våre aller viktigste forfattere. Artikkelsamlinga fikk for få dager siden meget god omtale i Klassekampen, en sterk femmer i Dagbladet og en sekser her på BOK365.

Opptrappingsplan i sikte?

Arne Vestbø – foto: Ilja C. Hendel

Generalsekretær Arne Vestbø i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) frykter at det er lite handlingsrom på kort sikt. Dette all den tid Kulturrådet ikke har fått økt sine budsjetter fra Stortinget. – Vi har et godt samarbeid med Forfatterforeningen og det hersker enighet mellom oss om at sakprosainnkjøpene til bibliotekene bør bygges opp. Samtidig er det viktig at dette ikke skjer på bekostning av overføringene til de andre velfungerende innkjøpsordningene. Vi opplever sympati og forståelse også fra Kulturrådet i arbeidet med å bygge opp sakprosabudsjettet, men det er først og fremst politikerne som må ta ansvar.

– Gjennom behandlingen av kulturmeldingen fra 2019 har Stortinget vedtatt en rekke overordnede kulturpolitiske mål for det frie og uavhengige kulturlivet. Kulturpolitikken skal for eksempel legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk som en grunnleggende kulturbærer og fremme demokratiet. Innkjøpsordningen for sakprosa er et virkemiddel som kan bidra helt konkret til å oppnå disse målene. Alle partiene på Stortinget var i høst enige i komitémerknadene til kulturbudsjettet, om at ny norsk sakprosa må satses på. Men da må de også følge opp med konkrete bevilgninger. Det handler til syvende og sist om kunnskapssamfunnet, sier Vestbø

Konkret har NFFO forslått en opptrappingsplan på årlige 5 millioner kroner bevilget over statsbudsjettene framover. Dette for at man i første omgang skal komme opp til et nivå hvor 50-60 prosent av ny norsk sakprosa kan sikres innkjøp, altså opp mot en dobling av dagens budsjett.

– Innkjøpsordningen er en kostnadseffektiv kultur- og kunnskapstøtte som vil kunne sikre flere sakprosaforfattere inntekter de kan leve av, gi forlagene langt bedre forutsigbarhet og alle bibliotekbrukere tilgang på gode og viktige sakprosabøker, avslutter Arne Vestbø.

Les også:

– Kjente forlag fikk alt innkjøpt
– Her er innkjøpene som betyr mest

 

Foto: Helena Neraal

 

 

-- annonse --