Her er innkjøpene som betyr mest

Longyearbyen folkebibliotek. Foto Eva Grøndal

INNKJØPSORDNINGEN: Forvirret? Her er et lite grunnkurs i en kommentar fra Øivind Danielsen. BOK365 starter i dag en artikkelserie om innkjøpene av bøker til norske biblioteker.

Klassekampen hadde tidligere i januar et oppslag om risiko og oppmelding til Kulturrådets innkjøpsordning med eller uten forhåndsvurdering. Dette minner oss igjen om hvor stor økonomisk betydning innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur har for forfattere og forlag.

Betydelige innkjøp

Blant Kulturrådets fem innkjøpsordninger er det innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur som er særlig viktig for forlagenes og forfatternes økonomi. Vi skal trekke frem noen tall som illustrerer den økonomiske betydningen av innkjøpsordningen. Det siste avsluttede telleåret som foreligger er 2018 så vi bruker tallene fra det året, og vi avgrenser oss til Kulturrådets innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur for voksne.

Innkjøpslistene til Kulturrådet viser 272 titler ny norsk skjønnlitteratur for voksne. Forleggerforeningens bransjestatistikk viser at medlemsforlagene i 2018 utga 349 nye titler norsk skjønnlitteratur for voksne. Nå er ikke statistikken for forleggerforeningens medlemsforlag dekkende for hele forlagsbransjen, men likevel: Kulturrådets innkjøp av 272 titler tilsvarer 78 pst. av utgivelsene til forlagene i Forleggerforeningen. Kulturrådet kjøper altså inn svært mye av norsk skjønnlitteratur som forlagene utgir.

85 000 til forfatteren

I 2018 betalte Kulturrådet 242 000 kroner per prosatittel (utgitt både som p- og e-bok) for 703 eksemplarer, og 188 000 kroner for lyrikk, (Kulturrådets betalingstabeller for 2018). Av de 242 000 kr for 703 eksemplarer av en skjønnlitterær prosatittel er 85 000 kr øremerket forfatter. For å se den økonomiske betydningen trenger vi en bokkalkyle. Her legger vi følgende til grunn: Vi lar boken koste 399 kroner. Opplaget setter vi til 1700 eksemplarer. Dette skulle dekke de 703 til Kulturrådet, samt frieksemplarer, litteraturabonnement-ordningen under Bokavtalen, en runde skaffeplikt og litt til.

Avgjørende betydning

Ifølge normalkontrakten skal forfatterens royalty, altså bøker som er omsatt i handelen, utgjøre 20 pst. av 0,85 pst. av utsalgsprisen (339,15 kroner), altså her 67,83 kroner. Hvis hele førsteopplaget blir solgt får dermed forfatter 47 277,51 kroner (67,83 kr for de 697 eksemplarene som er igjen etter fratrekk for Kulturrådets eksemplarer, frieksemplarer og ymse). Forfatter er uansett salg sikret et minstehonorar på en tredjedel, dvs. 15 759,17 kroner. I tillegg kommer altså 85 000 kroner fra Kulturrådet. Med dette regneeksemplet vil en forfatter av en skjønnlitterær prosabok for voksne få 85 pst. av sin royalty fra Kulturrådet, mens forlaget slipper med 15 pst. Eller hvis hele førsteopplaget blir solgt, vil Kulturrådets bidrag til royalty utgjøre ca. 65 pst. Betydelig, for ikke å si avgjørende.

Oktober-millioner

Kulturrådet gir som nevnt i tillegg til å dekke en vesentlig del av forlagets royalty-avtale med forfatter, også forlaget en egen øremerkede del av betaling for innkjøp. Den økonomiske betydningen kan vi illustrere med Forlaget Oktober som eksempel. I 2018 fikk Oktober innkjøpt 22 skjønnlitterære prosatitler og 9 lyrikktitler. I sum ga det ca. 2,5 mill. kroner til dekning av royalty og ca. 4,5 mill. kroner til forlagsdriften, kanskje om lag lønnskostnadene for fem redaktører. Også dette må sies å være et betydelig økonomisk bidrag.

ØIVIND DANIELSEN

 

 

-- annonse --