Siden 2022 har Forfatterforbundet vederlagsfond delt ut drøyt 20 millioner stipendkroner finansiert med midler fra bibliotekvederlaget. – Tildelingen skjer på faglig grunnlag uten hensyn til organisasjonstilhørighet, understreker Dorthe Erichsen, leder for Forfatterforbundets vederlagsfond.
– Vår filosofi er at vederlagsmidlene skal smøres tynt utover, slik at flest mulig forfattere får mulighet til å sette av tid til å arbeide grundig med teksten. Dette bidrar til et høyere faglig og språklig nivå på bøkene som blir utgitt. Derfor har vi valgt å gi stipend til lovende prosjekter i stedet for å gi til forfatterskap. Så vil de to tingene gjerne henge sammen, siden dyktige forfattere ofte har gode prosjekter, sier Erichsen.
I dag ble listen over hvem som mottar Forfatterforbundets vederlagsstipend offentliggjort. Fra hele 400 søkere har 53 skjønnlitterære forfattere mottatt stipend, à 3, 6 og 12 måneder.
– Det primære for oss er å sørge for at det utgis et mangfold av faglig gode, skjønnlitterære bøker for voksne på norsk (herunder samisk og kvensk), noe som skaper leselyst og kommer alle boklesere til gode, og således bidrar til å opprettholde befolkningens leseferdigheter samt bevare og utvikle norsk som språk, poengterer Dorthe Erichsen.
Har ikke tilgang på medlemslister
– Bibliotekvederlagsmidler er kollektive midler opparbeidet av alle forfattere som har bok på bibliotek, og beregnes ut fra antall verk, ikke antall eksemplarer eller utlån. Hvorvidt bøkene er innkjøpt via Kulturrådet har heller ingen betydning for opparbeiding av vederlag. Vi er svært bevisste på at disse pengene ikke tilhører Forfatterforbundet eller forbundets medlemmer, det er offentlige midler som vi er blitt satt til å forvalte en andel av. Disse midlene skal brukes på en faglig forsvarlig og rettferdig måte og skape bredde på litteraturfeltet, til beste for alle forfattere og alle lesere av norsk skjønnlitteratur, uansett sjanger, sier Erichsen.
Hun poengterer at komiteen ikke har tilgang på Forfatterforbundets medlemsregister, og at medlemskap aldri er et tema i komitediskusjonene.
– Vi leser søknadene, gjør habilitetsvurderinger og tildeler etter beste evne i henhold til gjeldende retningslinjer.
– Gir en boost
En av de som mottok stipend i fjor, var Lotta Elsta. Hun fikk stipendmidler til romanen Xiania, som utkom høsten 2023. Boken er også nominert til Los Litteraturpris.
– Å få stipend gir alltid en boost. Det ene er at det styrker troa på at det man holder på med, gir mening – også for andre. Det andre er rent praktisk: Man får faktisk mulighet til å frikjøpes fra jobb og annen jakt på penger, om enn for en kortere periode, sånn at man kan konsentrere seg om selve skrivingen, sier Lotta Elstad, som ved siden av skrivingen jobber deltid i utenriksredaksjonen i Klassekampen.
Forfatterforbundet trekker også frem andre kritikerroste og prisvinnende forfattere som er mottakere av stipendmidler fra Forfatterforbundets vederlagsfond. Blant andre: Dordi Strøm (Lyttaranes Romanpris 2023), Silje Bekeng-Flemmen, Levi Henriksen, Martin Baldysz, Kathleen Rani Hagen, Jan Grue, Therese Aasvik, Øystein Hauge, Lars Ramslie og Henrik Langeland.
– Bibliotekvederlagsmidler er kollektive midler opparbeidet av alle forfattere som har bok på bibliotek, og beregnes ut fra antall verk, ikke antall eksemplarer eller utlån. Hvorvidt bøkene er innkjøpt via Kulturrådet har heller ingen betydning for opparbeiding av vederlag. Vi er svært bevisste på at disse pengene ikke tilhører Forfatterforbundet eller forbundets medlemmer, det er offentlige midler som vi er blitt satt til å forvalte en andel av. Disse midlene skal brukes på en faglig forsvarlig og rettferdig måte og skape bredde på litteraturfeltet, til beste for alle forfattere og alle lesere av norsk skjønnlitteratur, uansett sjanger, sier Erichsen.
