HJEMMEKONTORET: Travle dager for DnFs leder, Heidi Marie Kriznik.
Heidi Marie Kriznik (f. 1970) debuterte i 2002 med romanen Applaus (Oktober). For den fikk hun Tarjei Vesaas’ debutantpris. Hennes tredje roman Du kan sove her – kom i 2012 og sakprosa boka Den delte byen, tre år senere. Kriznik har mottatt Bokhandelens forfatterstipend og Språklig samlings litteraturpris i 2009.
I mars 2017 ble Kriznik valgt som ny leder av Den norske Forfatterforening (DnF) – et verv der hun fortsatt er i fullt virke. Hør bare:
– Hvor er ditt hjemmekontor?
Ammerudgrenda, Grorud bydel. Jeg sitter på soverommet, og bruker bakgrunnseffekter når jeg har TEAMS og ZOOM-møter. Nå når det er så deilig sol ute, skulle jeg gjerne gått ut og jobba, men enten gjør sola det for vanskelig å se hva som står på skjermen, eller så kommer katten. Det gjør den for så vidt inne også.
– Hva heter katten?
Katta heter Samsam.
– Hva jobber du med akkurat nå?
Jeg har nettopp avslutta et TEAMS-møte, forhandlinger med forleggerne.
Forfatterforeningen og Forfatterforbundet forhandler ovenfor forleggerne nå, primært om en kollektiv avtale på strømming. Neste møte har vi avtalt at skal være fysisk, kryss i taket eller hva det heter. Det er jo ingen som ser hverandre i øya på de der digitale møtene!
Nå skal jeg sette meg å gjøre noe arbeid tilknytta Kunstnernettverket, kunstnerpolitikk, jeg sitter i Kunstnerpolitikkutvalget og utvalget for trygd og pensjon i Kunstnernettverket. Jeg burde også rekke før arbeidsdagen er over å spille inn noe til prop-en som Stortinget skal behandle, midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende.
Jeg skulle også gjerne ha rukket å skrive til skjønnlitterære forfatteres forbund i Ungarn, og det har jeg tenkt på at jeg skulle gjøre sia handlingsprogrammet har vedtatt at Forfatterforeningen skal opprette en vennskapskontakt med dem. Nylig protesterte det ungarske forbundet mot regjeringens innstramminger og den ikke-demokratiske utviklingen på kulturfeltet.
Og så er det innspill til de politiske partienes partiprogram. Men skoledagen varte bare til tolv i dag for datteren min, så vi får se. Men det kommer en kveld også. Men da vil jeg også gjerne løpe i skauen, løpe av meg all den skjermjobbinga. Men nå jobbe!
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
Å jobbe.
– Hvilken bok leser du?
Sjelden jeg rekker å lese skjønnlitteratur dessverre, men nå har jeg nettopp hatt gleden av å lese novellesamlinga til Jonas Eika – Efter Solen og Marit Eikemo sin novellesamling Hardanger, jeg skal nemlig moderere en samtale med de to under Lillehammer litteraturfestival på NRK, på lørdag.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
Det må bli de to forrige, det gitt.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
Nylig kom jeg over noen gamle notater, og noe jeg hadde jeg notert etter å ha lest Jacques Réda:
Og mens tiden ruller bort under oss
treffer en annens innbilte eksistens oss med sin skjønnhet
som en solstråle i underskogen
Fint, ikke sant?
– Veldig. Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
Å treffe folk, og å gi en klem når jeg vil til hvem jeg vil! Og så savner jeg møter der folk ser hverandre i øya.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
Den nye nestlederen i Forfatterforeningen, Amalie Kasin Lerstang.
