Vi skal være eitrende forbanna på at dette viktige nettstedet nå blir borte, skriver NBU-leder Bjørn Ingvaldsen i en kommentar til nyheten om at Ubok legger ned.
Tanken på frivillighet sitter dypt hos regjeringen. Man vil gjerne ha et rikt, aktivt og viktig kulturliv, men det skal ikke koste noe. Da er frivillighet løsningen. Det betyr i de fleste tilfeller at noen arbeider gratis eller nesten gratis. Særlig er dette rådende for kultur rettet mot barn og ungdom. Gi de en kornett og mødre som kan steike vafler, så blomstrer kulturen
Vi forfattere er opptatt av at bøkene våre ikke får nok oppmerksomhet. Vi har ordninger som gjør det mulig å skrive og gi ut bøker i et så lite språkområde som det norske. Men når boken er ute er det bom stopp. De blir lite lagt merke til og den jevne bokkjøper får aldri vite om dem. For den jevne bokkjøper er ikke den som bøkene først og fremst er skrevet for og slett ikke den som leser dem.
Unger kjøper ikke bøker. Bøker blir kjøpt til barn i gave. Voksen kjøper bøker. Bøker blir kjøpt av kloke voksne som mener at bøker er en fin gave. Bøker blir kjøpt av dem som gjerne vil gi den beste boka til verdens aller aller beste unge. Men hvordan skal voksen få greie på hva som er bra og viktig? Eller på hva som finnes?
I en vanlig, norsk bokhandel ligger det stabler med bøker bokkjeden regner med det vil bli solgt mange av. Noen ganger finner du også de virkelig gode bøkene i slike stabler, men slett ikke alltid. Alt for ofte er de gode, nye, norske bøkene gjemt bort som et enslig eksemplar i ei hylle. Fordi noen har bestemt at dette ikke er en bestselger.
Voksen på leting etter god bok blar i aviser. Der står det ikke så mye om bøker for barn og ungdom. Der er det bloggernes silikoninsprøytede meninger om kjendiser på en realtyøy som er kultur. Ikke barnebøker om viktige ting. Voksen på leting etter god bok søker på nettet. Voksen gugler «god ungdomsbok» og finner noe som heter ubok dott no. Voksen oppdager at det er mulig å få hjelp til å finne lesverdige bøker som ikke handler om dustepingler i tretoppen. Slik bli man glad for. Man har oppdaget at det finnes kloke personer som har kunnskap om de gode bøkene og som kan fortelle om dem på en måte så både voksne og unge får lyst til å lese.
Vi skal være glade for det ubok har vært. Og vi skal være eitrende forbanna på at dette viktige nettstedet nå blir borte. Feil voksen har blitt satt til å avgjøre hva som er viktig og hva som ikke er viktig her i landet. En voksenperson som bestemmer over kulturbevillingene har grunn til å skamme seg.
BJØRN INGVALDSEN
Les også: Kroken på døra for Ubok
Hovedfoto: Gyldendal forlag
