Langsomheten av Milan Kundera er en bisarr liten bok som tar opp eksistensielle spørsmål. Finnes det et liv utenfor skjermen? Oppfatter vi historien omtrent som «en konsert hvor man fremfører Beethovens 138 verker på rekke og rad, men bare ved å spille de 8 første taktene i hvert verk»? Er det en hemmelig forbindelse mellom langsomhet og hukommelse? Boka er helt ram, men morsom, og kan anbefales både som ren underholdning og som en motvekt til alt som farer forbi oss hele tiden.
