Erik Egeberg er en bauta i formidlingen av russisk litteratur i Norge. GOD russisk litteratur. I dag fyller han 80 år.
– Interessen for klassikerne er nokså stabil, men siden «tøværet» under Khrusjtsjov har det også vært betydelig interesse for nyere diktning. Med avviklingen av sovjetsystemet har denne interessen skiftet karakter, for nå har ikke den nye russiske litteraturen «dissident-preg» lenger, forteller jubilanten.
Stor interesse for russisk litteratur
Egeberg har oversatt rundt 30 russiske titler til norsk. Han startet sin karriere som oversetter tidlig på 1970-tallet, og forteller hvordan den norske interessen for russisk litteratur har endret seg siden den gang.
– Interessen for russisk litteratur har vært stor så lenge jeg har arbeidet i faget. Men blant dem som vil studere russisk, har nok interessen endret seg noe: Lenge var det slik at unge (og ikke bare unge) mennesker ville lære russisk for å kunne lese verkene – ikke minst Dostojevskijs – i original. Man skal huske at i sovjettiden var diktningen for mange den mest innbydende vei til kjennskap med Russland, sier Egeberg, og fortsetter:
– I dag er det annerledes, med Russland kan alle stifte direkte bekjentskap ved rett og slett å bestille en reise dit. Og av dem som velger russisk som fag, er det blitt stadig flere som er drevet av mer praktiske interesser enn kjærlighet til diktningen. De fleste oppdager også temmelig snart at russisk skjønnlitteratur er vanskeligere å lese enn faglitteraturen, og unge mennesker i dag er nærmest oppdratt med samfunnsfag i sentrum.
Bulgakov er favoritten
Egeberg var i en årrekke professor i russisk litteratur ved Universitetet i Tromsø, og har blant annet oversatt sentrale og viktige verk i russisk litteratur, deriblant Anna Karenina av Tolstoj (Gyldendal, 1974), Hundehjertet av Bulgakov (Solum, 1996) og Døde sjeler av Gogol (Solum, 2004). Men hans favoritt?
– Jeg har heldigvis sluppet å måtte oversette likegyldig litteratur og har derfor mange «favoritter». Men skal noen fremheves, må det bli Mesteren og Margarita av Michail Bulgakov, sier Egeberg.
Han anbefaler også en ukjent perle i det russiske litteraturlandskapet:
– Blant de mindre kjente vil jeg peke på Gressgaten av Assar Eppel – en samling fortellinger fra et underlig «bakgårds-Russland».
Lysten til feiring fortatt seg
– Oversettelse er aldri noen enkel oppgave – hvis den skal løses ordentlig. Det gjennomgående problemet med oversettelse fra russisk til norsk, er å berge den informasjon som ligger i selve setningsbygningen, over i den norske versjonen, sier Egeberg.
Ved siden av oversettervirket har Egeberg også forfattet flere bøker om russisk litteratur og russiske forfattere, blant annet Dostojevskij: En dikter søker sin form (Vidarforlaget, 1995), Russisk tro og tanke (Solum, 1997) og Russiske stemmer: Tolv russiske forfattere gjennom tre hundre år (Solum, 2007).
23. januar fyller han 80 år. Men noen stor feiring legger han ikke opp til.
– Når man passerer 80, vandrer man inn i oldingalderen, og lysten til store feiringer har fortatt seg. Og så har vi jo korona og restriksjoner. Det blir altså en rolig dag med familien.
