– Det gjorde voldsomt inntrykk. Det ble etter hvert magi for meg, sier Roy Jacobsen om sitt første møte med Tarjei Vesaas’ Fuglane.
I ukas episode av Cappelen Damms Boktips-podcast forteller Roy Jacobsen om sin ville inngang til litteraturen og om den nye romanen med handling fra «det ville Østen».
Kranglet med kona
Sammen med kona Anneliese Pitz har Roy Jacobsen i høst utgitt Mannen som elsket Sibir. Romanen er basert på det fascinerende livet til Fritz Dörries (1852-1953), sin tids blanding av Lars Monsen og Carl von Linné. Den skildrer en overveldende kjærlighet til naturen, og gir samtidig et enestående innblikk i hvor mye vårt forhold til verden og naturen har endret seg.
Jacobsen røper at arbeidet med boka slett ikke har vært uproblematisk:
– Jeg er jo vant til å sitte aleine. Nå har jeg hatt en streng redaktør hengende over meg fra dag til dag. Og det er jo krevende, forteller Roy Jacobsen. – Vi har ikke kranglet så mye, ikke en gang da vi hadde småunger, som det året her. Men vi har heller ikke ledd så mye.
Fra Kane til Vesaas
Roy Jacobsen forteller at hans lesning begynte med «mye deilig smuss» – først tegneserier, så Morgan Kane. Som Willy Dahl mener Roy Jacobsen at Morgan Kane ikke handlet om Midt-Vesten:
– Det handlet om Groruddalen. Det var mentale bilder på fantasi-tilstanden i Groruddalen.
Tarjei Vesaas’ Fuglane var en av de første voksen-romanene Roy Jacobsen leste, og den gjorde voldsomt inntrykk:
– Det ble etter hvert magi for meg og motvillig ble jeg trukket inn i noe som jeg ikke visste hva var, forteller Jacobsen. – Så ble det en mote i gata å sitere Vesaas i den pøbelgjengen jeg var en del av. Vi sniffa, røyka hasj, stjal biler – og leste Vesaas.
(Foto: Guri Pfeifer)
