LITTERATUREN OG SAMFUNNET: Lederen for den nye Stiftelsen LESE, Vibeke Røgler, reagerer kraftig på at 12 millioner til innkjøp av bøker for elever ble fjernet fra revidert statsbudsjett. Flere bøker til barn og unge, samt hvordan få flere voksne til å lese, er blant sakene den nye stiftelsen skal jobbe med.
– Det er provoserende at regjeringen går høyt ut med leselyststrategien og hvor viktig det er å satse på skolebibliotekene, og så trekker tilbake 12 millioner. Det er et veldig uheldig signal å sende, sier leder for den nye Stiftelsen LESE, Vibeke Røgler.
Den tidligere lederen av Foreningen !les er nybakt leder for stiftelsen som etableres i disse dager etter at de to foreningene Leser søker bok og Foreningen !les ble vedtatt slått sammen på årsmøtene i fjor.
Hun har akkurat vist rundt i de nye lokalene i Torggata, og kommentert at de er mye mer romslige enn de tidligere lokalene til Foreningen !les. Ambisjonene er også blitt større etter sammenslåingen.
– Vi har blitt flere, fått bredere kompetanse og skal jobbe med å utvikle nye muligheter, forteller hun.
Kutt til skolebibliotek
Det som Stiftelsen LESEs leder aller mest for tiden er de store, ventede kuttene i kommuneøkonomien som igjen rammer bibliotek rundt om i landet. I tillegg er hun brennende opptatt av tilbaketrekkingen av de 12 millionene til litteraturinnkjøp for skolebibliotekene som ble lovet i mai, men som ble slettet fra det reviderte statsbudsjettet i forrige uke.
– Det er nedslående at norske tiåringer har lavest leselyst av alle de 65 landene i PIRLS-undersøkelsen. Når færre foreldre leser høyt for sine barn og det blir mindre bøker i hjemmene, får skolen en enda viktigere rolle for barn og unges lesing. Selv om mange lærere gjør en kjempe jobb hver dag, kan det virke som den norske skolen ikke klarer å gi elevene gode leseopplevelser. Det handler blant annet om at veldig mange barn går på skole uten tilstrekkelig godt skolebibliotek, eller ikke skolebibliotek i det hele tatt.
Hun fortsetter engasjert:
– Det er helt uforståelig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV besluttet å fjerne 12 millioner som skulle gå til innkjøp av bøker til skolebibliotekene i revidert statsbudsjett. Det er så lite penger, men de har en enorm betydning for skolebibliotekene. Omregnet hadde det vært rundt 34 000 bøker, bøker som disse barna ikke får likevel.
Røgler poengterer at alle barn og unge i Norge har en lovfestet rett på tilgang til skolebibliotek. Hun etterlyser at de nasjonale politikerne tar mer ansvar for å oppfylle dette.
– Mange i bokbransjen ble skuffet over at satsingen i leselyststrategien ikke kom med mer midler. Det burde vært øremerkede midler til skolebibliotek. Ellers blir støtten til skolebibliotekene alltid kutta først, og det får tilsynelatende ingen konsekvenser for kommunene om de ikke følger opp loven.
Viderefører og utvikler
De to foreningene er allerede samlokalisert, og ble formelt en samlet stiftelse 27. mai. De har i dag årlig et titalls ulike prosjekter for å skape leselyst og å støtte og utvikle bøker tilpasset ulike lesere.
I mai fikk stiftelsen nytt styre med blant andre forfatter Maja Lunde og politiker Anette Trettebergstuen, samt Gerd Berget og Marius Fossøy Mohaugen fra Leser søker bok, og Tove Stjern Frønes og Morten Solheim fra Foreningen !les, ansattrepresentant Eivor Vindenes og observatør Troels Posselt.
Fremover skal de legge en strategi for hvordan nå ut til flere.
– Vi skal videreutvikle tiltak vi allerede har, men også se på målgrupper vi ikke har hatt muligheten til å gjøre noe for tidligere, forteller Røgler.
En av deres hovedoppgaver er å presentere og formidle litteraturen til alle målgrupper, og å gi gode leseopplevelser for alle typer lesere, uansett leseferdighet. Fremover skal stiftelsen jobbe enda mer for å nå flere voksne.
– Barn og unge er en veldig viktig målgruppe for oss, og hovedmålgruppen til leselyststrategien. Vi må samtidig tenke på voksne, både som lesende rollemodeller for barn, men også fordi undersøkelser viser at flere voksne strever med lesing og sliter med å konsentrere seg om lengre tekster. Når vi ser dette opp mot polariseringen i samfunnet og ekkokamre i sosiale medier, er det en ganske skummel utvikling, mener Røgler.
Selv om de to foreningene til sammen har mer enn 50 års erfaring med å skape leselyst, kan det bli mer krevende å nå de voksne ikke-leserne, mener hun.
– Det er derfor fint å kunne bygge videre på det gode arbeidet Leser søker bok har gjort for denne målgruppen. Et eksempel er en pilot sammen med LO og Forfatterforbundet, der arbeidsplasser i Innlandet får besøk av forfattere på jobben. Denne piloten skal vi nå utvide.
Ikke bare negativt
Lederen for den nye stiftelsen er også opptatt av å vise at målrettet arbeid med å fremme leselyst, kan bære frukter.
– Vi jobber jo med å skape en kultur for lesing hver eneste dag. Og heldigvis treffer vi hele tiden barn og unge som leser, og som er glad i å lese. Vi ser at utviklingen ikke bare er svart og negativ. Til tross for sosiale medier og alle tilbudene som barn og unge har, leser faktisk halvparten fremdeles.
Røgler forteller at arbeidet blir litt annerledes nå som to medlemsorganisasjoner er blitt en stiftelse.
– Vi har jobbet med planer for sammenslåingen i snart fire år. En arbeidsgruppe av felles medlemmer trakk frem stiftelse som mulig ny organisasjonsform. Da vi mottok hjelp fra et konsulent-team fra Prosperastiftelsen ba vi de også se på organisasjonsform. De utfordret oss på å tenke stort og pekte på at lesing er så viktig at vi burde opprette en stiftelse fordi det er mer forpliktende, og litt mer evigvarende enn medlemsorganisasjoner.
Og Røgler er ikke i tvil om hva ambisjonene for stiftelsen bør være i et femårsperspektiv.
– Jeg håper at Stiftelsen LESE kan være med på å snu denne tendensen som vi nå ser, med fallende leseferdigheter. Det er krevende arbeid, som betinger bred mobilisering og gode samarbeid. Men jeg synes jeg begynner å se at noe er i ferd med å snu. Det er blitt mer bevissthet rundt digitaliseringen i skolen, og mobilbruk i timen. Flere voksne blir mer bevisste sin rolle som lesende forbilder for sine barn. Og så håper jeg vi får på plass enda flere fysiske bøker i klasserommene, og at skolebibliotekene blir styrket.
Fikk ikke flertall for vårt syn
«Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024-2030» ble lansert av både Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet under Litteraturfestivalen på Lillehammer i fjor. Bok365 har vært i dialog med begge departementer med spørsmål om hvorfor leselyststrategien ikke kommer med øremerkede midler.
De peker på at det er kommunene som bevilger penger til bibliotek, og viser til Arbeiderpartiet på Stortinget for spørsmål om de 12 millionene til skolebibliotek som ble strøket i revidert statsbudsjett i forrige uke.
Elise Waagen (Ap), andre nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, trekker frem at Arbeiderpartiet i regjering har fått gjennomslag for en tredobling av bevilgningen til skolebibliotek fra forrige regjering – til 52,4 mill.kr.
– Det ligger også en økning inne i ordinært budsjett. Vi prioriterer fysiske lærebøker, med 415 millioner kr øremerkede midler, skriver hun i en epost til Bok365.
Om kuttet av midler til skolebibliotek skriver hun:
– I en forhandlingssituasjon må man gi og ta, og det er ikke sikkert man får gjennomslag for alt man vil. Arbeiderparti-regjeringen ønsket å bruke 12 millioner kr på skolebibliotekene, men fikk ikke flertall for vårt syn. Vårt arbeid for mer leseglede, økt leselyst og bedre leseferdigheter stopper ikke opp av den grunn.
