STRØMMEINNTEKTENE: BOK365s artikkel om fordelingen av strømmeinntektene blir møtt med forbauselse.
Mandagens artikkel hvor vi fordeler abonnementsinntektene mellom de to største strømmeselskapene og forlagene som rettighetshavere, møtes i noen grad av forbauselse. Det har tidligere vært antatt at strømmeselskapene har forsynt seg med minst 40 prosent av brutto abonnementsinntekter. Våre tall indikerer imidlertid at andelen utgjør rundt en tredjedel.
Les hele saken: Fallende margin for strømmetjenestene
Bonnier kjenner seg ikke igjen
Bonnier-sjef Alexander Henriksen er den som ved siden av Cappelen Damm, har satset mest på produksjon og utgivelse av lydbøker, Henriksen kjenner seg ikke igjen i tallene:
– Det høres jo nærmest altruistisk ut at det kun går 34 prosent til strømmetjenestene. Da tjener de ikke stort. Men det må det være andre som gjør. Når forlagene tilsynelatende sitter igjen med 66 prosent, så lurer jeg på hvilke forlag det er som drar opp denne prosenten? Det er i hvert fall ikke oss – vi ligger langt mer enn ett titalls prosent under dette.
Henriksen understreker videre betydningen av strømmetjenestenes tilbud om gratisabonnement i ulike prøveperioder:
– Det kan jo hende at strømmetjenestene blør mye her, og at det bidrar til å redusere deres prosentandel. Normalkontrakten gir ikke rom for å fravike minstehonoraret til forfatterne på disse lyttingene, dermed virker det som om forlagene får en større andel av bruttoinntekten – all den tid strømmetjenesten selv opparbeider null inntekt.
Henriksen forteller at lyttingen i prøveperioder gir forlagene selv svært lite inntekt – i enkelte tilfeller har Bonnier måttet subsidiere sine forfattere da inntektene fra strømmetjenesten har vært mindre enn minimumshonoraret stipulert av normalkontrakten.
Fabel med påfyll i kassa
I artikkelen skrev vi at fjorårets driftsunderskudd i Fabel beløp seg til hele 24 millioner kroner. Med en omsetning på 164 millioner kroner, kan vi anslå antall strømme-abonnenter til rundt 75 000.
Adm. direktør i Lydbokforlaget (i prosess av å skifte navn til Fabel Lyd AS), Ann-Kristin Vasseljen vil ikke gå ut med ytterligere tall, ei heller for andelen gratispassasjerer, før fjorårsregnskapet er offentlig, men Vasseljen bekrefter at marginene er satt under press:
– Fabel har hatt vekst i inntekt og i antall kunder fra 2020 til 2021. Topplinjen til strømmetjenesten har måttet kompensere for bortfall av omsetning i andre salgskanaler siden rettighetene ble overført i 2021. Når det er sagt, går veksten litt tregere enn tidligere, dette har flere årsaker, men en økning i antall aktører i markedet fører til økt konkurranse om kundene.
Lydbokforlaget/Fabel som eies med like andeler av Gyldendal og Aschehoug, tapte antagelig det aller meste av egenkapitalen i løpet av fjoråret, men er ganske sikkert i ettertid blitt kompensert både for produksjoner og rettigheter. Vasseljen kan bekrefte at eierforlagene har bidratt med påfyll i kassa:
– Eierne bidrar med egenkapital for å dekke underskuddet. Når det gjelder rettighetene så selger vi disse tilbake til alle forlag vi har lisensiert fra. Vi er snart i mål med den jobben og gleder oss til på å bruke tiden på det som er vår misjon nå, nemlig å spre litteraturen ut til flest mulig.
Lokket på også hos Storytel
Storytel, med en fjorårsomsetning på 320 millioner kroner og med over 150 000 abonnenter, er landet klart største. Likeverdige aksjonærer er Cappelen Damm og det svenske lydbokkonsernet Storytel AB. Heller ikke daglig leder av Storytel AS, Håkon Havik vil gi oss ytterligere informasjon om fjorårsregnskapet før det foreligger offentlig, men også Havik bekrefter fallende driftsmarginer. Havik henfører dette til at strømmeselskapet har måttet gå over til en honorering av rettigheter som gjenspeiler normalkontrakten mellom forlag og forfatter. Dette har medført større bruk av faste honorar-terskler per rettighet.
Forsinkelser for Teknisk Beregnings Utvalg (TBU)
Da normalkontrakten for strømming ble underskrevet mellom Forleggerforeningen og forfatterorganisasjonene tidlig i fjor sommer, var man enige om opprettelsen av et felles Teknisk Beregningsutvalg (TBU) som skulle gjennomgå og undersøke ulike aspekter av økonomien i strømmetjenestene.
Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik uttalte den gang: – Forfatternes andel av strømmeinntektene er fremdeles ikke er god nok, og det er derfor helt avgjørende at vi allerede til høsten møtes til nye forhandlinger.
Vi skriver nå april året etter, men TBU-utvalget som skulle levere tall til forhandlingene er fortsatt ikke nedsatt. Direktør Heidi Austlid i Forleggerforeningen forteller at det nå jobbes for fullt med å få rammeverket på plass, altså konkrete tilbydere av en uavhengig tredjepart til å håndtere innhenting og håndtering av konkurransesensitive data på en betryggende måte, samt å identifisere grensesnitt for dataene som skal leveres fra ulike strømmetjenester.
De skjønnlitterære forfatterorganisasjonene og Forleggerforeningen har blitt enige om de overordnede rammene for utvalgsarbeidet og hvem som skal være representanter i utvalget:
– Dette er et svært viktig utvalg å få på plass, så dette er ikke et utvalg som på noen måte er parkert, sier Austlid.
