NORLAS Ellen Olerud husker tilbake til barndommens magiske jul – da hun og femti andre lokket frem nissen på låven.
Ellen Olerud arbeider til daglig i NORLA som prosjektassistent for Frankfurt 2019. Ellen har god kjennskap til Tyskland, hvor hun tilbragte et utvekslingsår og dessverre opplevde sin verste jul til nå. Men dette juleminnet har heldigvis ikke farget hennes bilde av landet permanent, og hennes største ønske for bokbransjen i 2018 er å få oversatt flere bøker til nettopp tysk.
Hvor tilbringer du jula i år?
– I år pakker familien bilen og reiser til familien i Hedmark, Vallset for å være nøyaktig. Jeg kommer fra en liten familie, så vi samler flere sider av familien hos tante Linda og onkel Stig og blir 10 til bords!
Det blir ikke jul uten … hva?
– Hemlaga lefse med sylte, sennep og eddik.
Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– I år har jeg lest mye bra! Jeg fikk endelig lest Havboka, og den likte jeg veldig godt. Jeg var i Israel og Palestina i oktober og da jeg kom hjem, leste jeg Stemmer fra Israel av Finn Iunker. Den gjorde inntrykk, en vakker bok som sprenger sjangergrensene.
Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg gir bare bort bøker og billetter til jul, så en spoiler alert er nødvendig her! Edvard Hoems Land ingen har sett, Ida Lorien Ringdal Dette skjer ikke og Anna Fiske Trær jeg har møtt.
Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Det må bli en ekte fjøsnisse med masse hjerte fra Lillehammer – Terje Thorsen. I tillegg til nissefysikk, er han en skikkelig bra fyr og hvem vil vel ikke ha gaver fra Tronsmo?
Hva står på bordet på julaften?
– Ribbe, surkål, rødkål, medister- og innmatspølse, poteter, øl og akevitt
Beste julegaven du noensinne har fått?
– Jeg husker veldig godt da jeg fikk skøyter. De var rosa med pelskant, og jeg syntes det var det vakreste i hele verden.
I julenissens slede eller i selskap med Hovmesteren?
– Lett – selskap med Hovmesteren.
Ditt beste juleminne?
– Da jeg var yngre dro vi alltid til Dvergsten gård hjemme på Hadeland på formiddagen julaften. Dit var vi invitert sammen venner som kjente seg for å drikke gløgg, spise nybakte boller, kjøre hest og slede og møte nissen på låven. Det var magisk! Vi var sikkert 50 stykker i alderen 0-80 år, som sang for å lokke frem nissen. Han bodde med familien sin under en rot i Moen og snakket med både voksne og barn, så fikk vi godtepose. Nissemor var også med, og det var min mor. Etter låven, fikk noen av oss komme inn på grøt med mandel (jeg vant mange ganger). Sammen med mange barn så jeg på «Reisen til julestjernen». Jeg blir veldig glad av å tenke tilbake!
Og ditt verste?
– Da jeg var 16 år var jeg på utveksling i Tyskland. Alt var fremmed – tradisjoner, mat og folk – da lengtet jeg hjem (les: Juleminnet over). Det var uansett en nyttig erfaring å se hvordan andre lever.
Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Vi går inn i 2018, året før året. I oktober neste år tar Norge offisielt over gjesterollen på bokmessen i Frankfurt. Jeg ønsker meg at det gode samarbeidet i bokbransjen fortsetter og at enda flere norske bøker blir oversatt til tysk. Heia norsk litteratur!
