SOMMERGJESTEN: I dag skal vi ned til det blide Sørland. Årets kanskje mest omtalte romandebutant Lars Elling, er i disse dager på vinterferie i Norge.
I går publiserte vi listen over ARKs mest solgte skjønnlitterære bøker i første halvår. Helt oppe på niende plass finner vi Lars Knotterud Elling (f. 1966) sin debutroman av året, Fyrstene av Finntjern (Oktober).
Vår anmelder, Atle Nielsen karakteriserte boka som eventyrlig og ga Fyrstene intet mindre enn terningkast seks.
Les Atle Nielsens anmeldelse: En strålende roman-debut.
Lars Elling er opprinnelig billedkunstner, og har således utgitt tre bildebøker om kunst i samarbeid med Bjørn Sortland, flere bøker sammen med Thor Edvin Dahl, et par bildebøker for voksne sammen med Gro Dahle og to små, romantiske bildebøker med egen tekst.
– Hvor tilbringer du ferien i år, Lars?
Jeg bor for tiden i Sør-Afrika. Sesongene er snudd på hodet slik at dagene blir kortere og kaldere der nede mens det går motsatt vei i Norge. St. Hans er den mørkeste dagen, men etter den blir det lysere og varmere. Familien sommerferierer – eller vinterferierer, som vi sier i Sør-Afrika – på Sørlandet, i en gammel men nyoppusset familiehytte i nærheten av Lillesand. Her har jeg fanget min barndoms krabber og mistet dykkermasker og melketenner. Nå er det mine døtres tur til å gjøre det samme.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
En god sommerferie skal være tilnærmet lik den forrige. Bare med litt bedre vær for hvert år som går.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
I sommer har jeg lest Knausgårds Morgenstjernen, og det på tross av at jeg tenkte at nå var jeg ferdig med den stemmen for en stund. Men, det er rart med det. Det er en klarhet i tanken i de lange essayistiske utlegningene jeg liker for godt. Og i denne er det også et slags okkultmystisk, nesten krimaktig plot. Så da er det vel bare å fortsette å lese ham, da. Ellers holder jeg på med en snodig bok av Johan Harstad som heter Ferskenen. Den er en antologi av bittesmå kriminalromaner, skrevet av en fiktiv, desillusjonert samtidsforfatter – samlet og redigert med fotnoter og analyser av en like fiktiv litteraturviter.
– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?
Boken om mitt liv heter: Dette har hendt. Et trebindsverk – fortsatt i prosess.
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
Fraværsmelding er det vel folk med yrkesjobb som vet hvordan man legger inn. Vi billedkunstnere får så lite mail at vi blir smigret av Nigeriabrev. Jeg svarer på alt. Når som helst.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Det fullkomne sørlandsmåltidet er selvsagt makrell-relatert. Nypoteter, rømme og fisken anføttes tilberedt på grill. Vin fra Europa har jeg savnet, selv om Sør-Afrika har mye bra, har de ikke Montrachet.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Til bords ville jeg hatt Jolie-jentene: Eva og Angelina. Begge er litt larger than life, og har en stopp-effekt på meg. Hver gang jeg har hørt dem i media, det være seg om korrupsjon i fransk forretningsliv eller Unicef-arbeid uti verden, har jeg skrudd opp volumet. Vi skulle kledd oss pent og det skulle blitt en stilig, men overraskende uformell kveld og siden skulle vi hatt sporadisk kontakt.
– Ditt beste ferieminne?
Mitt beste ferieminne er opplevelsen av å ha glemt armringene, og så plutselig oppdage at jeg flyter allikevel. Øyeblikket av mestring som umiddelbart blir til erfaring og derfor ikke kan gjenoppleves.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
Det er mange som fortjener blomster, men Caroline Heitmann i Norli bokhandel må få min sommerbukett. Jeg vet ikke hva som er vanlig å forvente når man kommer med sin første bok, men hennes begeistring og iver etter å få Fyrstene ut til leserne er virkelig verdt en blomst.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Som kulturminister hadde jeg innrømt at å legge ned Nasjonalgalleriet bare var en praktisk spøk som gikk altfor langt. Det var selvsagt ikke alvorlig ment og bildene er på vei tilbake der de hører hjemme. Her i det praktfulle nye Nasjonalmuseet skal vi som planlagt vise samtidskunst, fra 1944 fram til idag.
– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?
«Oppfølgeren til Fyrstene av Finntjern er like rundt hjørnet!»
– Overskriften kan du få her og nå, Lars! Er oppfølgeren til Fyrstene av Finntjern like rundt hjørnet?
– Nei.
