- Det er ingen tvil om at vi er et dårligere sted i dag enn for noen år siden, sier Håkon Harket.
Oversatt litteratur sliter i motbakke. Tallene viser at omsetningen gikk kraftig ned i perioden 2015 – 2020, både for oversatt skjønnlitteratur og oversatt sakprosa.
Historisk har lav norsk-andel gjerne ført til bekymringsrynker, mens det at originalt norske utgivelser tar en større andel av omsetningen gjerne fører til ditto glede. Samtidig er baksiden av medaljen gjerne at det går på bekostning av den oversatte litteraturen. Dermed leser vi mindre av andre lands litteratur enn vi kanskje burde, noe som kan gjøre til en mer usikker tilværelse for landets mange dyktige oversettere – som også er formidlere av det norske språk.
Engelsk-pilene peker opp
Nå er det sterke indikasjoner på at det ikke bare er til norsk-kategoriene lekkasjen fra oversatt-kategoriene skjer. Også engelskspråklige bøker har fått et solid oppsving de siste årene:
– Det er generelt en god utvikling for litteratur på originalspråket, i tråd med at mange nordmenn orienterer seg mer på internasjonale nettsider og slikt, bekrefter kjedesjef John Thomasgaard i Norli, og legger til: – Det er engelsk som treffer bredt, og den positive utviklingen gjelder engelske bøker generelt.
Tallenes tale
Slik ser de tørre tallene ut når vi ser på omsetningen ut fra forlagene (tall fra distribusjonssentralene) i perioden 2015 – 2020:
Oversatt skjønnlitteratur for voksne:
2015: 156,2 mill. kr
2020: 87,5 mill. Kr
Prosentvis nedgang: 44
Oversatt skjønnlitteratur for barn:
2015: 127,4 mill. kr
2020: 83,4 mill. Kr
Prosentvis nedgang: 35
Oversatt sakprosa for voksne:
2015: 123,4 mill. kr
2020: 59 mill. Kr
Prosentvis nedgang: 52
Oversatt sakprosa for barn:
2015: 33,9 mill. kr
2020: 30,9 mill. Kr
Prosentvis nedgang: 9
Flater ut?
Ifølge forlagsfolk BOK365 har snakket med, kan nedgangen ha flatet ut de siste par årene. Meldinger fra Forleggerforeningen tyder på noe av det samme, at bransjestatistikken for 2021 (som kommer i mai) kan tegne et litt annet og mer positivt bilde enn det vi har sett de siste årene.
Men samtidig påpekes det at 2021 var et meget spesielt år. Pandemien førte til sterke inngrep i folks hverdag, med alt det måtte innebære for diverse aktiviteter, slik som lesing. Man bør derfor kanskje være ekstra varsom med å tolke for mye inn i ett års tall. Og selv med litt oppgang i 2021, vil det på langt nær kunne kompensere for utviklingen vi har sett siden 2015. Nedgangen har vært dramatisk.
– Kan forstyrre balansen
– Det er ingen tvil om at vi er et dårligere sted i dag enn for noen år siden. Det kan jeg bestemt si, uttaler forlagssjef Håkon Harket i Forlaget Press. Han er samtidig nøye med å påpeke at han her uttaler seg «om bransjen generelt» og ikke Forlaget Press spesifikt:
– Nei, vi har så langt klart oss bra, men vi ser jo utviklingstrekk i markedet som kan svekke kalkyler og forstyrre balansen, sier Harket som opplyser at Press årlig gir ut rundt 35-40 titler, hvorav om lag halvparten er oversatt, jevnt fordelt på skjønnlitteratur og sakprosa.
Dagfinn Møller i Cappelen Damm bekrefter den samme tendensen, selv om han også mener å se tegn til at nedgangen har stoppet opp de siste par årene. Så gjenstår det å se om denne mulige positive utvikling skyldes en ny trend eller om det bare er en konsekvens av pandemien.
– En konsekvens av globaliseringen er at man har satt større søkelys på det norske. Men selv om tallene fra 2015 til 2020 viser en klar nedgang er det helt klart et marked for oversatt litteratur, sier Møller som hevder at Cappelen Damm ligger på et «stabilt nivå» for oversatte bøker.
– Små svingninger fra år til år kan selvsagt forekomme, men som regel utgir vi ca 20 oversatte skjønnlitterære og 40 krim/underholdningsbøker i året.
Skyldes stor norsk bredde?
Heidi Austlid i Forleggerforeningen er spent på hva den nye bransjestatistikken som kommer i mai vil fortelle om utviklingen for oversatt litteratur, men stiller samtidig spørsmål ved om en eventuell nedgang i oversatt litteratur nødvendigvis bare er et onde?
– En slik utvikling kan jo også være et utslag av høy kvalitet på norsk litteratur. At bredden er så stor at det kan bidra til å redusere omfanget av utenlandsk litteratur, påpeker Austlid.
