Fra værmelder til krimsnekker

GRAVER DYPT I DET MEST UBEHAGELIGE: Anki Edvinsson (foto: Kajsa Göransson - Kagge Forlag)

Hun ble kjent som den blide værmelderen og morgenfuglen på TV, men nå pønsker Anki Edvinsson ut skumle historier – og det er alt annet enn solskinn som opptar henne.

Debutboken Lyst til å drepe sier vel noe om stilskiftet. Krimromanen utkom i 2018 og ble svært kritikerrost, og nå er den svenske forfatteren aktuell med en ny krim, Snøengelen (Kagge, oversatt av Kjersti Velsand). Også den seiler opp som en kritiker- og leserfavoritt, der den har solgt mer enn 60 000 eksemplarer i Sverige, og var en svært så etterspurt strømmefavoritt i hjemlandet.

– Det var så nervøst å slippe den første boken. Jeg følte at jeg hadde én sjanse, for dersom «Vær-Anki» skrev en dårlig bok, da ville løpet være kjørt. Folk hadde ikke gitt meg en sjanse til, det sto og falt på den, sier Edvinsson til NTB.

For de aller fleste forbandt henne med helt andre ting enn forfattervirksomhet. Hun startet opp som værmelder i TV4-sendingen «Nyhetsmorgon», og fikk tilnavnet «Vær-Anki». Dette var et sted med høy nyhetspuls, og det «smittet» over på Edvinsson – som tok journalistutdannelse. Hun byttet etter hvert ut værmeldingene med programleder- og reporterjobb.

Så hvordan har det seg at hun nå skriver realistisk krim med handlingen satt til Umeå?

– Endringene fant sted etter at jeg giftet meg og flyttet fra Stockholm til Umeå i 2012. Der ble det først litt journalistjobbing før jeg realiserte en gammel drøm: Et skrivekurs, forteller Edvinsson.

– Skrivekurset lærte meg utrolig mye om hvordan man bygger opp en historie, og hvordan man gjør dialoger troverdige, fortsetter hun til NTB.

Sterkt samfunnsengasjement

I dag kan hun glede seg over at bøkene hennes oversettes til andre språk – og hun har fått en større trygghet når hun skriver. Tryggheten kommer ikke minst av at hun alltid tar utgangspunkt i grundig research når hun skriver.

– Foran «Snøengelen» leste jeg avhandlinger om hvordan tenåringslivet arter seg i det nye årtusenet. Dessverre ga det meg mye innsikt i alt fra psykisk uhelse og rå narkotikarelatert kriminalitet, slår hun fast.

Det er ikke bare unge sinn Anki Edvinsson vil forstå. Hun graver også dypt i det aller mest ubehagelige, nemlig at noen ender opp med å begå alvorlig kriminalitet og drap. Hun studerer rett og slett kriminologi for å forstå en gjerningspersons psyke.

– Er det slik at vi alle, gitt visse forutsetninger, kan drepe? Jeg må bore i slike spørsmål, det er jo dette jeg skriver om, sier hun – og forteller at interessen for krim og mørkets gjerninger kanskje ikke er så overraskende og ny som man skulle tro.

– Med både pappa og storebror i politiyrket, har dette alltid vært en del av livet mitt, vi hadde interessante samtaler rundt middagsbordet om det å falle utenfor. Det har gitt meg et sterkt samfunnsengasjement.

Fordommer

I den første boka, «Lyst til å drepe», var det terror hun tok opp, mens det i «Snøengelen» er ungdommer som sliter hun skildrer.

Noe annet Edvinsson tematiserer, er forholdet mellom by og land. Med en fot i Stockholm, og en annen i Umeå, kan hun et og annet om at fordommer går begge veier.

– Det er nok mange i Stockholm som tenker at det skjer lite i Umeå, og det bildet har jeg lyst til å endre. Umeå er en spennende og livlig studentby, hvor det vrimler av kulturtilbud og restauranter. På den andre siden har folk på mindre steder en tendens til å tenke på stockholmere som veldig høye på seg selv, sier forfatteren – som har gitt sin romanhelt samme ståsted: Som sin skaper kommer også Charlotte von Klint flyttende fra Stockholm til Umeå.

– Jeg har jo opplevd dette geografiske skiftet selv, så jeg kan skildre Umeå med «innflytterblikk». Det har vært en stor fordel når jeg skriver om Charlotte.

Inspirert av venninne

Til forskjell fra sin romanfigur har ikke Edvinsson adelig bakgrunn. Men også denne biten er med på å si noe om fordommer, sier forfatteren.

– For Charlotte er det vanskelig å rive seg løs fra forventningene og konvensjonene som knytter seg til en person som er adelig. Veldig få tror eksempelvis at hun vil lykkes som politi, de tror ikke hun har det motet og styrken som trengs. Men det skal vise seg at både mot og hjertelag er noe hun har i fullt monn.

Inspirasjonen til Charlotte von Klint har forfatteren hentet fra sin nære krets.

– Karakteren er faktisk inspirert av en god venninne. Det var greit for henne, så da kjørte jeg på og bruker mange trekk, også utseendemessig, fra henne. Jeg tror hun synes det er moro, et slags kompliment, ler forfatteren. Som ser at det er mange som vil opp og fram som krimforfatter i Sverige for tiden.

– Ja, konkurransen er stor, vi lar oss inspirere av hverandres suksess og forfattere som Camilla Läckberg, Liza Marklund og Stina Jackson, har tatt sjangeren til stadig nye høyder.