Forlagsdriften til Vigmostad og Bjørke kunne i fjor notere sitt nestbeste resultat noensinne. Vi må tilbake til 2016 for å finne et lignende driftsresultat.
Forlagskonsernet som består av imprintene Fagbokforlaget, Forlaget Vigmostad og Bjørke, Bladkompaniet og musikkforlaget Noteservice haddde i fjor vekst i alle sine kjerneområder. Forlaget tangerte nærmest bunnlinja fra toppåret i 2016, og resultatet før skatt landet på hele 47 millioner kroner.
Regnskapsomlegning
Forlagsomsetningen viser kun en økning på 600 000 kroner fra året tidligere, men forlegger Arno Vigmostad forklarer at årsaken til dette er at forlaget har lagt om sin bokføring fra brutto til netto omsetning. Salgsinntektene for 2019 og 2020 er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Driftsresultatet viser et overskudd på knappe 44 millioner kroner, 36 millioner kroner bedre enn i 2019.
Regnskapet viser blant annet at varekostnaden har sunket med 14 millioner, mens andre driftskostnader er barbert med 11 millioner kroner.
Forlagskonsernet er forsiktig med å tallfeste omsetningen for de ulike imprintene, men i grove trekk kan man anslå at Fagbokforlaget og Forlaget Vigmostad og Bjørke (allmenn litteratur) er av noenlunde samme størrelse (i nærheten av 200 millioner hver seg), mens Bladkompaniet som utgir underholdningslitteratur og serieromaner, bidrar med resterende omsetning.
Gratulerer Arno
Vi gratulerer forlegger Arno Vigmostad med resultatet.
— Takk. Fjoråret var ikke enkelt. Da alt stengte ned på vårparten i fjor var jeg alvorlig bekymret for utsiktene. Heldigvis maktet vi å slå tilbake, dette ved hjelp av en formidabel innsats fra alle våre ansatte. Jeg er imponert over innsatsen fra hjemmekontorene, ofte med små barn hjemme – også å ta hånd om.
— Hvordan har dere greid å effektivisere kostnadssiden?
— Dette er resultat av tidligere beslutninger og en omlegging vi var i gang med å gjennomføre allerede ved inngangen til fjoråret. Vi er svært opptatt av miljøaspektet og har lenge bekymret oss over antallet bøker som makuleres. Nå har vi strammet inn kraftig på opplagene, og trykker heller i flere omganger. Det gir resultat for miljøet, men det gir også resultat direkte på bunnlinja.
Sellevold også godt fornøyd
Forlagsjef i Forlaget Vigmostad og Bjørke, Elizabeth Sellevold er godt fornøyd med fjoråret:
— Vi hadde flere titler som traff godt til Norges-ferien i coronaåret, som for eksempel Norges vakreste bilturer av Per Roger Lauritsen. Bergsveinn Birgisson ga ut to bøker i 2020, den Nordisk Råd-nominerte romanen Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen, som vant Bokhandelens sakprosapris. Vi hadde videre salgssuksess med lanseringen av barneserien om Johnny777 av Bjørn Sortland.
— Salget av lydbøker gjennom strømmetjenestene må jeg også nevne. Det ikke mindre enn tredoblet seg, forteller Sellevold.
Forlagssjefen trekker også frem prisene forlagets bøker ble tildelt.
— Vi er stolte av å ha hentet hjem priser for bøker i 2020 som Språklig samlings litteraturpris, Kritikerprisen for barne- og ungdomsbøker, Kulturdepartementes bildebokpris og nominasjon til Nordisk Råd. Det er også en rekord, avslutter Sellevold.
Hinrichsen mer ordknapp
Forlagssjef for Fagbokforlaget Undervisning, Trond Petter Hinrichsen er mer av den ordknappe sorten:
— På undervisningsfeltet har vi som alle andre investert mye, både i bøker og digitale produkter. Vi er godt fornøyde med det grunnlaget som ble lagt i 2020. Og ikke minst lover det godt for 2021.
Arno Vigmostad legger imidlertid til:
— Den som vil være kar på skolebok må ha dype lommer. Det koster store summer å utvikle lærebøker. I fjor var innkjøpene til skoleverket i forbindelse med igangsettelsen av Fagreformen, relativt skuffende. Det har løsnet litt i år, skjønt alle er avventende og teller på knappene. Omsetningen av skolebøker har økt, men betyr det at vi nå har nådd 30 prosent, eller 90 prosent av volumet før Fagreform-markedet er mettet? Dette er hva alle spør seg. Det er derfor en ytterst avventende holdning hos læremiddel-avdelingene i forlagene.
Les også: Greie tall fra Akademika
