– Mye som er «som før»

NFF-generalsekretær Tore Slaatta mener det er grunn til å frykte følgene av det nye statsbudsjettet.

Gårsdagens forslag til nytt statsbudsjett har ikke imponert de litterære organisasjonene. I går sa Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik til BOK365 at hun synes det er utrolig at innovasjon og næring styrkes uten at de som skal skape kunsten og innholdet får noen reell økning.

I dag skriver generalsekretæren i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Tore Slaatta at budsjettet ikke er noe å gledes over. Her er hans kommentar:

 

«Som før»

Det er mye som er «som før» i Kulturdepartementets nye budsjett, og som derfor ikke endrer vår faste kritikk av dagens litteraturpolitikk: Moms på e-bøker fortsetter, rammene for kunstnerøkonomi fortsetter å være trange, og den tydelige prioriteringen av skjønnlitteratur i forhold til allmenn sakprosa og faglitteratur fortsetter. Her sikter jeg til at sakprosaens begrensede plass i innkjøpsordningene og statens kunstnerstipend må antas å fortsette, om dette budsjettet går igjennom. Det kan vi ikke glede oss over. Og denne regjeringen kommer til å gjøre alt for å skade fastpris-systemet, som er så viktig for norsk litteratur. Det står det naturligvis ingenting om, for det koster ikke penger å ødelegge velfungerende institusjoner.

 

Glade for Frankfurt-satsing

På den annen side er vi fortsatt glade for at NORLA og Frankfurt 2019 ses som en viktig satsing. Og kulturmeldingen kan vi godt være med på, selv om det har dukket opp en setning om at man særlig skal vurdere arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Det er en underlig insistering. Kanskje har de ikke glemt at de ikke helt fikk til reorganiseringen av Kulturrådet i 2014? Vi skal følge nøye med fremover om det viser seg at regjeringen vil vingeklippe kunstnerorganisasjonenes faglige autonomi i bytte med næringsutvikling. En rød klut er allerede lett kastet frem for alle kunstnerorganisasjonene i forbindelse med budsjettet til Statens kunstnerstipend (s. 45-46) Dette forvaltningsorganet, som nå også er lagt til Kreativt Norge, skal oppnevne etter innstilling til komiteene, sies det. Det kan lyde som de vil bryte med eksisterende praksis og ha omkamp på debattene som oppsto i 2014 omkring SKS, Kulturrådet og armlengden til kunstnerorganisasjonene. Det virker nokså unødvendig å komme med slikt i en budsjettinnstilling.

 For tidligere debatt se min artikkel i Klassekampen 10. september, evt. også følgende i Morgenbladet: 

 

«Strukturell omlegging»

Hellelands siste budsjett forsetter det de kaller en strukturell omlegging: De skal «…videreføre tilskuddsordningene under Innovasjon Norge og Kreativt Norge. Disse skal bidra til kulturell og kreativ næringsutvikling og styrke kulturfeltets økonomiske bærekraft ved å vektlegge kultur som næring og legge til rette for entreprenørskap i kultursektoren.»  Så når Kulturrådet gis mer penger, er det ikke for å styrke eller utvide innkjøpsordningene, men for å styrke Kulturrådets engasjement og kompetanse for å drive frem Kreativt Norge.

 

Neppe noen styrking av litteraturen

Vi tror ikke det er litteraturen, slik vi kjenner den idag, som kommer styrket ut av denne omfordelingen, og vi tror fortsatt på de virkemidlene vi har. Det hadde for eksempel vært fint for norske forfattere og oversettere om regjeringen var klar på at den ønsket en sterk opphavsrettslig beskyttelse av opprinnelig opphaver, og sto for et tydeligere forsvar av avtalelisensordningene. Det hadde heller ikke skadet om de vedkjente seg betydningen av et velfungerende system for inndriving av kopivederlagsmidler og forpliktet seg enda tydeligere på et styrket bibliotekvederelag, forsvarte normalkontraktene ved å sikre fastprissystemet, abonnementsordningene, innkjøpsordningene og momsfritaket. Vi får se hvordan det går videre.

 

 

 

2 Delinger