– Må se på konsensusprinsippet

I går gikk Eystein Hanssen ut mot Kunstnernettverket etter Forfatterforbundet ble nektet medlemskap. Dette fordi nettverket i henhold til egne retningslinjer, mente at medlemsmassens dere allerede var representert i nettverket. Dette vedtaket ble tatt etter konsensusprinsippet som er rådende i nettverket, det vil si at absolutt alle må være enige for at en sak skal vedtas.

– Bør opptaksreglene endres?

– Det er ikke det som er vår agenda her.

Det som derimot er vanskelig å forstå, er at når noen melder seg til dugnaden burde det være enkelt å finne konstruktive argumenter for de skal få være med. Jeg ser at kunstnernettverket har falt ned på konsensusargumentasjonen sin, men vi vet jo at noen av organisasjonene i nettverket ikke er enige i denne felles avgjørelsen, sier Hanssen.

Står mer samlet med konsensus

– Vedtaket som Forfatterforbundet er presentert viser til vedtektene og at det ikke er konsensus for å innlemme dem, sier leder for arbeidsutvalget i Kunstnernettverket, Monica Boracco.

– Konsensusbegrepet er viktig for nettverket. Vi kan kun fremme politiske saker der alle organisasjonene stiller seg bak forslaget, og derfor jobber vi med veldig overordnede saker.

– Hvorfor kan dere ikke ha et to-tredjedelers flertall-prinsipp, som er vanlig i andre organisasjoner?

– Men vi er jo ikke en organisasjon på den måten. Det ligger i navnet at vi er et nettverk. Det kan ikke være sånn at noen medlemsorganisasjoner må være med på å mene noe de er uenige i. De ulike medlemsorganisasjonene har ulike interesser. Vi mener at vi med konsensusprinsippet står mer samlet som når vi arbeider med en overordnet kunstnerpolitikk.

– Kan bli veldig utfordrende

– Er det sunt å ha en så høy terskel for å bli medlem?

– Det kan man sikkert diskutere. Dette har ikke vært diskutert før i nettverket, og det har i hvert fall vært et par andre søknader før Forfatterforbundets, hvor kunstnergruppen allerede er representert i nettverket, sier Boracco.

– Bør opptaksreglene endres? 

– Jeg har ikke reflektert over det. Det har ikke vært løftet som en problemstilling i nettverket. Men det er en prinsipiell diskusjon vi kan føre.

I likhet med Monica Baraco, er også nestleder i CREO, Anders Hovind, skeptisk til å operere med to-tredjedelers flertall:

– Det var vi diskutert tidligere, også da vi opprettet nettverket, men det kan fort bli veldig utfordrende. Det vil da bli vanskeligere å holde rekkene samlet.

Vil se nærmere på ordningen

– En ting er at opptak av nye medlemmer er konsensusbasert, men det må jo kunne være åpent for diskusjoner i nettverket, så lenge man blir enige om hva man mener i enkeltsaker til slutt. For hvis det er slik at man forskutterer uenighet med å nekte en ny organisasjon å bli medlem, smaker det av noe vi ikke bør bli sammenlignet med, sier NFFO-leder Arne Vestbø.

Han mener saken med Forfatterforbundet viser at konsensusprinsippet kanskje ikke er den beste løsningen.

– Vi må selvsagt forholde oss til dagens retningslinjer, men en slik sak som dette gjør at man burde se nærmere på konsensusprinsippet når det gjelder opptak av nye medlemmer. NFFO synes i hvert fall det er vanskelig å stå bak denne beslutningen, og da er det naturlig at vi ser på de demokratiske mulighetene vi har for å gå videre med dette, sier Vestbø.

Bekymret for mindre handlekraft

– Kunstnernettverket jobber for interesser som kommer Forfatterforbundet til gode, sier leder for Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik.

I går uttrykte hunbekymring for at Kunstnernettverket kan forvitre hvis det blir en for stor kropp. Hun mener konsensusprinsippet er avgjørende.

– Iblant er nettverket for stort til å kunne rekke å komme frem til konsensus om innspill ved kort varsel, slik som da nettverket nylig var invitert til å holde innspill vedrørende gjenåpning av kulturlivet i forrige uke. Men vi fikk utsatt frist og sendt inn et skriftlig innspill. Den tida det tar er verdt det når vi klarer å fronte viktige saker sammen, med en stemme, sier Kriznik.

Hun påpeker at dette var bekymringen til flere av medlemsorganisasjonene da de diskuterte søknaden fra Forfatterforbundet.

– Kunstnernettverket med sine nitten organisasjoner kan være en stor kropp å snu på kort tid, men så skal kanskje heller ikke Kunstnernettverket være et nettverk som kan hive seg rundt veldig fort. Men hvis kroppen blir for stor og tung, med for mange ulike stemmer, da er det mulig å se for seg at det ikke kan komme frem til noe. Her lå bekymringen til mange i denne ukas diskusjon i nettverket.

Viktig med historisk kontekst

Kriznik mener det er viktig å forstå den historiske konteksten til konsensusprinsippet:

– Ønsket om konsensus har selvfølgelig bakgrunn i det som skjedde med Norges Kunstnerråd, som forsøkte å være en paraplyorganisasjon (ikke nettverk), og ble nedlagt i 2001 grunna indre stridigheter. I Kunstnerrådet var det ikke konsensus, men flertallet som avgjorde. Det betydde at organisasjoner kunne oppleve at Kunstnerrådet gikk inn for saker som styreleder i en organisasjon ikke kunne stå inne for, fordi medlemmene mente noe annet. Og det ble utbredt misnøye, og Norges kunstnerråd fungerte ikke som et redskap for endring.

Kriznik forklarer hvorfor to tredjedelers flertall ikke vil være en fruktbar modell for Kunstnernettverket:

– Konsensusmodellen ble i sin tid valgt fordi det ga trygghet nettopp mot å bli overkjørt, konsensus er krevende, men av stor verdi når enighet oppnås. Det er der verdien av Kunstnernettverket ligger! For å oppnå konsensus ble det vedtatt at det bare skulle være en representativ organisasjon for hvert felt. Nettverket er opprettet og består fordi det søker å finne felles saker kunstnere kan enes om og fronte og fremme.  Hvis organisasjoner i nettverket skulle bli stemt ned i 2/3 flertall vil Kunstnernettverket risikere å bli det gamle Kunstnerrådet, og bli enda en paraplyorganisasjon som vil slite med å finne både saker og måter og bli enige på, sier Kriznik, og legger til:

– Jeg opplever konsensusmodellen som viktig for dialogen mellom kunstnerne og at den er demokratisk. Det er jo heller ikke slik at noen er utelukket fra godene nettverket jobber frem, slik som oppnevningsretten, at kunstnerne fortsatt skal kunne oppnevne stipendkomiteer gjennom demokratiske valg og med det opprettholde prinsippet om å holde kunstfaglige vurderinger på armlengdes avstand fra politikerne.

– Ikke en demokratisk tilnærming

– Flere i Kunstnernettverket påstår at dersom nettverket blir for stort, vil de ikke få noe gjort. Derfor er de avhengig av konsensus. Skjønner du dette ståstedet?

– Det må de gjerne hevde, sier Eystein Hanssen, og gjentar argumentet om at det ikke er riktig at alle skjønnlitterære forfattere er representert i Kunstnernettverket gjennom DnF.

– I Norge har vi organisasjonsfrihet, og når du lar deg representere av en organisasjon eller fagforening, kan ingen annen organisasjon hevde å representere deg. Vi kan bare slå fast at ingen av organisasjonene i Kunstnernettverket representerer Forfatterforbundet. Vi snakker vår sak selv, eller gjennom de foreninger, råd og utvalg vi er med i.

– Vi vet at det var et betydelig antall av nettverkets medlemmer som støttet å innlemme Forfatterforbundet. Men noen mener vi ikke skal få være med. De kan gjemme seg bak paragrafene, men en demokratisk og moderne tilnærming til et kunstnerfellesskap har de ikke. Hvis en organisasjon ikke får være med i Kunstnernettverket, men nettverket på eget initiativ beslutter at man er «representert» ved en annen og større organisasjon, risikerer organisasjoner som står utenfor nettverket å bli tatt til inntekt for meninger de kanskje ikke har.