Kvinne for sin hatt

BOKFJES: Camino-forlegger Signe Prøis henter fram forfattere fra alle verdens kriker og kroker. Og gleder seg til å oppsøke en varm krik eller krok selv, og finne en støvete bokhandel.

Sist uke var Res Publicas Gine Jonassen gjest i Bokfjes-spalten. Hun sender stafettpinnen videre til Signe Prøis, oversetter og forlegger i Camino. Forlaget utgir kun oversatt litteratur og henter inn forfattere fra alle verdens kriker og kroker, både velkjente og ukjente, for at norske lesere skal få større tilgang til god litteratur om kulturer, samfunnsforhold og levevis vi ellers hører lite fra.

Hva jobber du mest med akkurat nå?

– Jeg har akkurat levert fra meg en ekstremt utfordrende oversettelse for Fanfare Forlag, så nå «bare» koser jeg meg en stund med å jobbe med manus på Caminos to første høstbøker. Det er to usedvanlig fine romaner fra henholdsvis Haiti og Argentina, som oversetterne Synneve Sundby og Kjersti Velsand har gjort en fantastisk jobb med og som det blir stor stas å dele med leserne. I tillegg er vi i redaksjonsrådet i gang med planlegging av flere arrangementer for Camino-bøkene som allerede er i salg. Forlaget har jo bare eksistert i pandemitid, så vi har litt å ta igjen nå som det lysner.

NY PANDEMI-MANI: Turer i fjæra – med hatt, selvsagt.

Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?

– Jeg kan bare si at en vakker dag skal jeg ligge i en hengekøye med utsikt over sjø noe sted og nyte en hel kjempehaug med bøker jeg verken skal manusvurdere, oversette og/eller utgi på eget forlag – jeg får altså aldri lest nok av det jeg vil, uansett hvor glad jeg er i alt jeg jobber med selv.

Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter?

– Det er en hel gjeng med folk i bokbransjen jeg virkelig verdsetter for all tillitt og alle samarbeid oppigjennom. Og jeg blir så imponert over folk, og enda litt ekstra over de små forlagene og bokhandlene, for vi vet hvor tjukk den er, lydmuren vi har å jobbe med. Men her jeg sitter er det særlig ett tospann jeg har hatt svulmende hjerte for den aller siste tiden: redaktør i Fanfare, Synne Øverland Knudsen og superspråkvasker Ingrid Melfald Hafredal, som har bidratt til å gjøre arbeidet med karrierens hittil mest krevende oversettelse, akkurat så gøy og givende som oversettelse av en fantastisk bok kan være. Så ¡viva Synne, Ingrid – og Elena Poniatowskas fortelling om Jesusa, som alle burde glede seg til!

Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du (og hvorfor)?

– Jeg leste flere av bøkene i den fine Norsk Røyndom-serien i høst og Bjørn Hatteruds bok Mot normalt gjorde særlig sterkt inntrykk. For en varm og modig og øyeåpnende fortelling om livet han har levd på utsiden av «normalen»! En sånn bok som rokker ved forståelsen av verden. Og siden jeg hittil ikke har greid å svare bare én ting på noen av disse spørsmålene, vil jeg benytte anledningen til å løfte frem alle Caminos bøker, for de er også sånn, mener vi: de flytter på leseren.

Hva gleder du deg mest til å gjøre når pandemien endelig slipper taket?

– Da gleder jeg meg til å reise med gutta mine til et sted hvor det er varmt vær, andre lyder og smaker og blikk mellom folk, og støvete små bokhandler av typen man blir værende i en halv dag og der man har råd til å kjøpe alle bøkene man har bladd i.

Hva ville du helst blitt spurt om? (Og hva ville du svart)

– Fått noen nye diller i pandemitiden, eller? – Ja! Være på stranda og gå i fjæra uansett vær. Hjemmelagd plommesyltetøy. Og hatt!

NESTE UKE: – Jeg vil sende stafettpinnen videre til forlegger i lille, store Existenz Forlag, Lars Holm-Hanssen, som utgir litteratur med utgangspunkt i filosofien. Apropos å flytte på leseren.

 

 

197 Delinger