Gyldendal burde ha råd til å opprette en egen sakprosapris, mener Sigmund Løvåsen. –Det koster ikke mer enn vinbudsjettet til sommerfesten.
Da Alfred Fidjestøl sist uke ble tildelt Sultprisen, som er en av landets største litterære priser, var det første gang den gikk til en sakprosaforfatter. Det faller ikke i udelt god jord hos Den norske Forfatterforening, skriver Klassekampen i dag.
–Vi har ikke noe imot at Sultprisen går til en sakprosaforfatter. Men jeg tenker at et milliardkonsern som Gyldendal bør ha råd til å opprette en egen sakprosapris. Det koster ikke mer enn vinbudsjettet til forlagets sommerfest, sier Sigmund Løvåsen, leder av Den norske Forfatterforening.
Mer enn heder og ære
–Det er ikke bare heder og ære som følger med slike litterære priser. De er også viktige for å gi forfatteren økonomisk frihet til å skrive og utvikle forfatterskapet videre. Vårt håp er derfor at flere forlag vil opprette priser og stipender, og at de gjerne deler prisene opp i flere sjangere, sier Løvåsen.
Prisvinneren selv understreker at han livnærer seg av skrivingen på samme måte som mange skjønnlitterære forfattere, og at prispengene er svært velkomne. Han mener det er positivt om slike priser går til forfattere i begge leirer.
–Berikende for litteraturen
–Hvis Gyldendal har enda mer penger til å dele ut litterære priser så må de gjerne opprette en sakprosapris for min del. Men rent litterært synes jeg det kan være et godt argument å ha felles priser, fordi det kan virke berikende for litteraturen på begge sider av gjerdet, sier Fidjestøl til Klassekampen.
