«Er ikke rettskriving en sentral del av utdannelsen og dannelsen i dette landet?» undrer Sanna Sarromaa.
«Ofte har jeg lurt på hva folk har drevet med på skolen i 13 år når jeg, som finsk og fremmedspråklig, må fungere som norsklærer på en høyskole,» skriver Sanna Sarromaa – finsk feminist, forsker og blogger på gd.no – i en kronikk i VG.
«Helt siden jeg kom til Norge i 2003 og lærte norsk har jeg lurt på én ting: Kan ikke nordmenn skrive? Mengden av skrivefeil i offentligheten og hos tilsynelatende utdannede mennesker er horribelt stor.»
Dårlige lærere eller snillisme?
Hun undrer om alle skrivefeilene skyldes dårlige lærere eller den generelle norske snillismen, at ingen skal rettes på for at ingen skal bli lei seg. Hun har selv opplevd at folk har tatt det som mobbing når hun har forsøkt å rette dårlig norsk.
Du kan lese hele kronikken her.
Grunnleggende ferdigheter
«I løpet av mine ti år på høyskolen har jeg veiledet en betydelig andel studentoppgaver. Oppgaver uten feil med sammensatte ord eller feil med og/å er i mindretall. Jeg har ett ønske for dette leseåret: At jeg slipper å se lekser og skriv fra skolen som inneholder feil forbundet med ortografi, og/å og sammensatte ord. I Finland kalles dette for grunnleggende ferdigheter,» skriver Sanna Sarromaa i VG.
Språkets forkjempere
Hun understreker at noen bærer et større ansvar enn andre: «Det er to yrkesgrupper som vi ikke burde tillate å begå skrivefeil: Lærere og journalister. De burde være språkets og språklighetens frontkjempere i samfunnet.»
I fjor jobbet hun som kommunepolitiker med en plan mot vold i nære relasjoner. Planen inneholdt 13 feil med sammensatte ord fra «sosial lærer» til «lav terskel tilbud». Sarromaa laget en liste over feilene:
«Byråkraten som hadde skrevet planen ble sur. Jeg hadde blitt flau om jeg hadde vært henne, men i Norge eier vi ikke skam på dette feltet. Det er helt greit å skrive som en full sjømann.»
Ikke bare dyslektikere
«De ordene som skiller 99 prosent av befolkningen fra kremen er dessverre, nysgjerrig og privilegert. Min egen empiri viser at det er én prosent av befolkningen som skriver disse ordene korrekt,» hevder Sarromaa og avslutter kronikken slik:
«Jeg da? Gjør jeg ingen feil? Jo, jeg kan bomme med syntaksen og jeg kan bruke feil preposisjon. Jeg er en utlending, det er min unnskyldning. Som nordmann har du ingen unnskyldning. Hele nasjonen kan ikke bestå av dyslektikere, selv om det ser slik ut.»
(Foto av Sanna Sarromaa: Forskningsdagene / Høgskolen i Lillehammer)
