Etter å ha lest Elena Ferrante på engelsk og italiensk går Janneken Øverland løs på bøkene igjen. Denne gang på norsk. Her er Jannekens sommerlektyre.
Vår gjesteskrient Janneken Øverland ble så grepet av Elena Ferrantes Napoli-bøker at de som ikke var kommet på norsk ble lest på engelsk – og italiensk. I år leser hun dem på norsk. Men Ferrante er bare en liten del av Jannekens sommerlesning.
Nylig lest:
Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir (Samlaget 2016, 500 s)
Jeg gjør som mange andre: etter å ha ”måttet” lese alle de fire bøkene om Elena og Lila da de bare fantes på engelsk, leser jeg dem nå på norsk, i Kristin Sørsdals freske oversettelse.
Historien om de to Napoli-jentene er nå kommet til 1970-tallet, til opprør og oppbruddstiden og de er blitt unge voksne. Denne lange og fargerikefortellingen har et sug i seg som minner om det man kan kjenne når man blir skikkelig fanget av en tv-serie. Ønsket om å vite hvordan det går videre, samtidig som man involverer seg i nå-skildringen, gjør lesingen til en frydefull ting. Og til høsten kommer fjerde og siste del på norsk!
Johan Harstad: Max, Mischa & Tetoffensiven (Gyldendal 2016, 1083 s)
Denne tjukke boka er et sommerleseprosjekt i seg selv, men ingen sengelektyre! Tung, ikke i betydningen vanskelig, men fysisk! Det sies folk snekrer egen krakk for å kunne sitte og lese. Og det er det verdt! Den talentfulle Johan Harstad har mekket oppvekst, kunstnerdrømmer, generasjonserfaringer, filminteresse, krig og internasjonal dramatikk til en heidundrende, underholdende roman. VGs anmelder antyder at 1000 sider muligens er for langt, og selv om jeg også er inne på tanken, lar jeg den fare. Boka starter i Hillevåg, i Stavanger. Lokalt er ”ei Hillevågskjeve” en tjukk, god brødskive. Denne boka er et makalaust vidunder av ei ”Hillevågskjeve”!
Erik Fosnes Hansen (red.) Roma. Amor. (CappelenDamm 2015, 180 s)
For alle oss som – i et litt større tidsperspektiv – enten er på vei til eller fra Roma, er denne boka et must. Fosnes Hansen samlet for 26 år siden dikt om Roma og Italia, skrevet av skandinaver. I fjor kom boka ut på nytt, med nytt forord. Denne lyriske reiseføreren tar deg rundt i det italienske bylandskapet i et adskillig mer poetisk språk enn en vanlig turistguide! Og redaktørens forord er en inspirerende kjærlighetserklæring til denne skitne, over-trafikkerte, men vakre byen. Via Jens Bjørneboe, André Bjerke, Olaf Bull, Rolf Jacobsen, Inger Hagerup, Karin Boye og mange flere kan du kjenne på svalheten ved den ikke-katolske kirkegården og det historiske suset på Forum Romanum. Reiselektyre på høyt nivå!
Skal lese:
Orhan Pamuk: Noe fremmed i mitt sinn (Gyldendal 2016, 672 s)
Den tyrkiske nobelprisvinneren har med denne nyeste romanen klart å bli en bestselger i sitt eget land. Det gjør ham nok ikke mindre kontroversiell i dagens situasjon. Siste nummer av Samtiden har et fint intervju med ham. Med utgangspunkt i Mevlut, en brennevinselger, som går gatelangs i Istanbul, får Pamuk igjen vist fram den dramatiske utviklingen i byen og landet de siste femti årene. Den norske oversetteren, Bernt Brendemoen får nok en gang ros for sin ”overbevisende norsk”, i følge Dagbladet. For meg er det derfor et poeng å vente til det er mulig å lese Pamuk på norsk, og ikke på engelsk, som jeg har hatt blandet erfaring med.
En i sekken:
Inger Hagerup: Samlede dikt (Aschehoug, 2015, 264 s)
En mental nødvendighet! En gullgruve! Så å si hele Hagerups lyriske forfatterskap mellom to permer: voksendikt, barnedikt, gjendiktninger. Hagerups betydning som norsk lyrikks skarpeste kvinnestemme i mellomkrigs- og etterkrigstid kan ikke overvurderes. Det beiske, det tvisynte, det kjærlige, det opposisjonelle og det bagatellaktige med en 
spiss undertone – alt finnes hos henne, og det funker i dag. Bare les begynnelsen på diktet ”Episode”, så skjønner du:
Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han – Takk for mat.
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt islagt hat.
Les også: Atle Nielsens sommerlektyre
Les også: Anders Neerals sommerlektyre
