Lunkne til «MeeToo-krimpris»

I kjølvannet av MeToo-bevegelsen lanserer manusforfatter Bridget Lawless en litteraturpris som skal tildeles en krimroman hvor det ikke forekommer vold mot kvinner. Norske krimforfattere kan styre sin begeistring.

Manusforfatteren Bridget Lawless lanserer nå litteraturprisen Staunch Book Prize, som skal gå til en roman i krimsjangeren hvor ingen kvinne blir mishandlet, forfulgt, seksuelt utnyttet, voldtatt eller myrdet. Prisen er på 2000 pund og det er Lawless selv som finansierer det hele. Hun er også jury, sammen med skuespilleren Doon Mackichan. Det var Bokseller som først omtalte prisen. I et intervju med det britiske magasinet sier Lawless at hun har fått inspirasjonen til Staunch Book Prize fra MeToo-bevegelsen og at hun har ”sett seg lei på den endeløse volden mot kvinner”. Prisen kan gå til både forlagsutgitte og selvpubliserte bøker, og til forfattere av alle nasjonaliteter.

I likestillingens navn: Nei takk!  

Hva synes så norske krimforfattere om den nye prisen? Det er naturlig å spørre den som har kverket flest: Unni Lindell. 152 litterære mord hadde hun på samvittigheten, da BOK365 gjorde en opptelling på vårparten i fjor.

UNNI LINDELL: – I krimsjangeren er vold og drap like nødvendig som kjærlighet i en kjærlighetsroman. (Foto: Johs. Bøe / Kagge)

– Den prisen høres ut som «too much» synes jeg. Vold mot kvinner eller menn eller barn går ut på ett, det er like avskyelig. I virkelighetens verden. Men i krimsjangeren er vold og drap like nødvendig som kjærlighet i en kjærlighetsroman. Akkurat i det jeg sier dette kjenner jeg meg dog litt «skyldig», jeg som lever av dette, men eventyr for voksne må være litt heftig, sier Unni Lindell, og er tydelig på at hun definitivt ikke aspirerer til Staunch Book Prize: – Jeg ønsker ikke å motta en slik pris. I likestillingens navn: Nei takk!

– Tidsaktuell speiling

Heller ikke Jørgen Jæger sikter seg inn mot prisen, der han myser mot sola på Gran Canaria: – Jeg synes en slik pris vil stride mot det krimsjangeren står for: tidsaktuell speiling av alle samfunnets sider, på godt og vondt. Løftes kvinnevold frem i en bok, rettes det fokus mot temaet, og det kan skape positiv og viktig samfunnsdebatt. Jeg ville heller gitt en pris til en roman som satte MeeToo-bevegelsen i sentrum, men den nerven har ingen av oss krimforfattere maktet å fange opp, ser det ut til, sier Jørgen Jæger.

JØRGEN JÆGER: – Krim-litteraturen skal speile samfunnet.

Om verden rundt oss

– Jeg tenker at Lawless har misforstått hva krimsjangeren egentlig er. Krim handler om den verdenen vi ser rundt oss, sier Jørn Lier Horst. – Historiene om drap og forbrytelser har utspring i skjeve maktforhold og sosial urettferdighet. Det er bøker som er skrevet med sosial bekymring, bøker som speiler den virkeligheten vi lever i. En virkelighet som blir stadig råere og mer voldelig. Menn som utøver makt og kontroll over kvinner gjennom frykt og langvarig bruk av vold og trusler er en del av dette. Det bør synliggjøres, omtales, debateres – skrives om. Ikke ties om.

JØRN LIER HORST: – Lawless har misforstått. Foto: Marius Batman Viken / Salomonsson Agency)

 

– Mot sin hensikt

– Det er i utgangspunktet bra at folk inspireres av Metoo-kampanjen, og ønsker å synliggjøre problemet på forskjellige måter, men denne prisen synes jeg virker mot sin hensikt. Jeg tror det er andre, og bedre, måter krimlitteraturen kan bidra til Metoo-kampanjen, sier Sarah Natasha Melbye. Hun er forlagssjef i Juritzen Forlag, og har dermed krimforfattere som Jan Erik Fjell, Jørgen Jæger og Jørgen Brekke i stallen.

SARAH NATASHA MELBYE: – Viktige stemmer

Synliggjør forferdelige ting

– Så vidt jeg forstår skal prisen gå til en krimroman der ingen kvinner blir mishandlet, forfulgt, seksuelt utnyttet, voldtatt eller myrdet. Det finnes ikke-voldelig krim, og det er bra. Det er plass til mye i denne sjangeren, og det skal det være. Men å fjerne alt denne prisen oppfordrer til, vil dessverre gi et fryktelig skjevt bilde av verden vi lever i. Så lenge denne type handlinger forekommer mot kvinner, er det naturlig at det også har en plass i krimlitteraturen, sier Melbye, og legger til: – Men det er rart å ha som et bastant utgangspunkt at krimlitteratur som omhandler de nevnte temaene gjør det som en forherligelse eller kun for underholdningens skyld. Min oppfattelse er at veldig mange forfattere har nettopp det motsatte som utgangspunkt når de skriver om dette; avsky, protest og et ønske om å synliggjøre forferdelige ting som dessverre skjer, og som dessverre skjer flere kvinner enn menn. Hvis forfattere skal slutte å skrive om ting i samfunnet vi skulle ønske ikke var der, mister vi viktige stemmer og muligheten til å belyse dette på en annerledes arena.

– Misforstått sidespor

Tom Egeland mener at selv om intensjonen sikkert er god, er Bridget Lawless på ville veier:

– Jeg støtter MeToo-kampanjen av hele mitt morkne hjerte. Men en pris til en ikke-voldelig krimroman høres ut som et pussig og misforstått sidespor. Det er jo ikke slik at vi som skriver krim, ønsker at virkelige mennesker skal bli utsatt for virkelige forbrytelser. MeToo handler i mine øyne ikke om kriminalitet. Voldtekter og andre typer seksuelle overgrep må håndteres av politi og rettsvesen. Kampanjer som MeToo handler, slik jeg ser det, om bevisstgjøring om maktmisbruk, om menn som tar seg til rette, om sjefer som utnytter sin stilling, om eldre som forleder yngre, om ledere som skjenker sine ansatte til de knapt kan gjøre rede for seg og alle disse rystende hendelsene vi har lest om i avisene de siste månedene, sier Egeland.

TOM EGELAND: – Lawless sauser sammen helt ulike begreper og tenkemåter. (Foto: Atle Nielsen)

– Sauser sammen

– Et kvinnelig drapsoffer er ikke et offer for et MeToo-overgrep, men for en forbrytelse. Derfor synes jeg Bridget Lawless sauser sammen helt ulike begreper og tenkemåter. Selv om hun sikkert gjør dette i beste mening, risikerer hun å svekke MeToo-kampanjens egentlige hensikt. Mener hun virkelig at det er bedre at bare menn utsettes for forbrytelser i kriminallitteraturen? Eller vil hun egentlig hele krimsjangeren til livs? At vi krimforfattere kan bli flinkere til å unngå kvinnelige og mannlige stereotypier, er nok sikkert riktig. Men det er en helt annen debatt enn den Lawless legger opp til, sier Tom Egeland.

– Bør være fri

– Prisen er interessant for den retter søkelyset mot vold mot kvinner i litteraturen. Likevel: Litteraturen bør være fri, og uten erklærte regler for hva man kan skrive, sier Sidsel Dalen, og legger til: I mine bøker er det lite blind vold eller tilfeldige overfall. Om jeg skulle utelukke vold mot kvinner vil det begrense deres handlingsrom: Kvinner kan for eksempel ikke utsette seg selv for fare eller gå inn i noen form for fysisk kamp. Jeg mener at det vil begrense kvinnerollen – kvinnen som aktiv og i blant aggressiv – dessuten vil det legge en kraftig demper på spenningsnivået hvis man vet at hun kommer seg helskinnet gjennom enhver prøvelse.

SIDSEL DALEN: – Litteraturen må være fri (foto: Aschehoug)

Stor applaus

Ikke alle er lunkne til Bridget Lawless’ prosjekt:

– Dette er første gang jeg hører om en slik pris, men fra min side får den stor applaus. Jeg syns kvinnesynet i en del kriminallitteratur er meget lite gjennomtenkt, til tider ganske forkastelig. Denne ensidige objektiviserte fremstillingen av kvinner som svake, passive offer, har ingenting i moderne litteratur å gjøre. Det fine med en slik pris er at den skaper oppmerksomhet rundt problemet, sier Frode Sander Øien, aka Samuel Bjørk. – Å gjennomføre dette i praksis er jo selvsagt en utfordring.  Du velger jo ikke offer på grunn av kjønn, men motivet bak handlingen, og dette vil jo falle både på menn og kvinner.  Jeg har forsøkt å gjøre det slik at selv om det finnes kvinnelig ofre i mine bøker, er dette balansert opp mot meget sterke og nyanserte kvinnekarakterer. Nei, dette er jeg helt for. Det var på tide, vil jeg si.

APPLAUDERER: Samuel Bjørk.

 

 

(Hovedbilde: Bridget Lawless – foto: staunchbookprize.com)

 

-- annonse --