Inn for landing på OSL

Det sies at noe av det sikreste man kan foreta seg her i verden er å fly. For bokhandelkjedene synes det å innta Gardermoen å være noe av det mest risikable man kan gjøre. De siste års historie om bokhandeldriften på landets hovedflyplass har handlet om røde tall, rekordnedskrivninger hos landets største forlag, og kroken på døra for en av våre mest anerike bokhandelkjeder. På toppen av det hele er den turbulente ferden blitt krydret med tidenes pandemi.

Champagnen som dovnet

Champagnekorkene spratt sikkert i taket da Tanum i 2016 trumfet ARK og sikret seg retten til å drive bokhandel på Gardermoen, etter en tøff anbudsrunde. På nyåret 2017 måtte ARK måtte pakke sammen sine tre butikker i avgangshallen, med en omsetning på over 100 millioner. Inn rykket Tanum med fem utsalg. Hva Tanum kan ha budt Avinor for å sikre seg femårskontrakten er ikke offentlig, men at man må ha forregnet seg kraftig synes klart.

Champagneboblene dovnet raskt. De forventede gode tallene glimret med sitt fravær. Cappelen Damms 2018-konserntall viste et negativt driftsresultat på hele 176 millioner kroner, ikke minst grunnet en stor tapsavsetning på Tanums gjenværende avtaleperiode på Gardermoen.

Styrtlanding for varemerke

Eksakte tall er vanskelig å sirkle inn, men Bok365 gjorde den gang følgende enkle regneøvelse: Ser vi på omsetningen i Tanum-kjeden før Gardermoen, var denne 262 millioner i 2016. Året etter, det første året med Gardemoen, økte omsetningen til 377 millioner. Om vi antar at salget i de andre Tanum-butikkene holdt seg konstant, bidro dermed ikke de fem flyplass-utsalgene med mer enn 115 millioner. Ikke stort mer enn hva ARK hadde hentet fra sine tre butikker – og det med langt rimeligere vilkår.

Når virkeligheten som møtte Tanum på Gardermoen var langt mer krevende enn hva man optimistisk hadde kalkulert med, var dette tap som multipliserte seg opp gjennom hele avtaleperioden.

I tillegg til driftsunderskuddene belastet Tanum regnskapet med en nedskrivninger av Tanums varemerkeverdi – først med 130 millioner, så med 120 millioner kroner. Dels skyldtes dette turbulensen på Gardermoen, dels at Tanum Concept måtte gjøre retrett fra Coop, og dels at andre Tanum-butikker ikke gikk så godt som tidligere. Alt målt opp mot at Tanum da det en gang kom inn i forlagshuset rike, gikk så det suste og var landets mest lønnsomme bokhandler. Verdifastsettelsen av varemerket ble deretter.

Videre på nødpass

Enden på visa var at Cappelen Damm ikke ønsket å blø mer på bokhandel-siden. Tanum-butikkene ble solgt til konkurrentene Norli og ARK. Sistnevnte fikk tilbake boardingkortet til Gardermoen, etter å ha inngått intensjonsavtale med Tanum/Cappelen Damm om å passe på problembarnet, eller rettere sagt problembarna, på Gardermoen. Med på bagasjebåndet fulgte også flyplassbutikkene i Bergen og Trondheim.

Tilfeldig? Neppe. ARK kunne nyte godt av atskillige flytimer fra forrige kontraktsperiode på landets hovedflyplass, og kunne sannsynligvis forhandle frem forhold i avtalen som jekket denne til å bil levelig – i motsetning til den kontrakten de en gang mente ble for dyr.

Flere vil sjekke inn

Også ved denne korsvei har ARK en åpenbar fordel. Det er bedre å vite hva Gardermoen-tallene faktisk er, enn å tro og estimere. Samtidig er det også slik at konkurrentene har fått god tid til å gjøre bedre estimater. Dessuten skifter folk jobb mellom kjeder og konserner – og med dem kompetansen og erfaringene de innehar.

Heller ikke for ARK blir kalkylene helt enkle. Vi har en fersk pandemi bak oss, som ikke nødvendigvis er helt unnagjort – med tilhørende usikkerhet rundt flypassasjerenes nye reisemønstre. Etter hva Bok365 erfarer er det også visse tilpasninger i denne runden: Fem butikker skal bli til fire, og arealet på den største butikken blir noe mindre.

Hvem vil ha kontrakten? Både ARK og Norli har flagget at de er med. Av andre norske bokhandelvirksomheter er det vanskelig å se at noen har muskler og ambisjoner til å kaste seg inn i denne fighten. Demonteringen av Notabene og salget av Tanum-butikkene til ARK og Noril har tegnet et nytt bokhandelkart i Norge, Innenfor en kategori som skjønnlitteratur for voksne har ARK og Norli en samlet markedsandel på over 80 prosent av bokhandelomsetningen.

Fra Domestic til International?

Så er spørsmålet: Kan det dukke opp utenlandske konkurrenter? Ryktebørsen vil ha det til at så er tilfelle. Da kan det være flere aktuelle – blant dem svenske Adlibris/Bonnier og den 230 år gamle britiske kiosk-kjempen WHSmith.

Bonnier er i en heftig oppbygningsfase i Norge. Etter å kastet kortene som 50/50-eier i Norges største forlag Cappelen Damm, kjøpt Stordalens forlagsvirksomhet Strawberry Publishing og sjøsatt strømmetjenesten BookBeat, er de også på jakt etter andre vekstmuligheter i Norge. I tillegg til vekstambisjoner, har de også Nordens største nettbokhandel, Adlibris. Hvis de ønsker å styrke seg i den norske vertikalen, kan det godt være at svenskene anser OSL for å være en spennende og håndterbar mulighet.

En annen kandidat kan være britiske WHSmith. Etter å ha drevet butikker også i Canada, Brüssel, Paris, en rekke flyplassbutikker i USA, Hong Kong International Airport, Changi-flyplassen i Singapore, gjorde kiosk-giganten retrett fra mange av de nevnte rundt århundreskiftet.

Inntar internasjonale flyplasser

Det siste drøye tiåret har de tatt ny sats, og åpnet kiosk og bok-butikker på flyplasser verden over. Blant annet i Australia, på de største indiske flyplassene og på en rekke irske flyplasser. De planlegger også 30 butikker i Kina. Og hva som ikke minst er interessant i denne sammenheng: De driver med og uten partnere fem butikker på Københavns Kastrup, fire på flyplassen i Helsinki og en på Stockholms Arlanda.

Totalt har WH Smith nå rundt 1700 butikker verden over. Hele 1130 av disse ligger ved trafikk-knutepunkter som flyplasser og jernbanestasjoner. De fremstår absolutt som en aktuell interessent i kampen om OSL-kontrakten.

Hvem sjekker inn på Gardermoen? Svaret er sannsynligvis rett rundt hjørnet.

VEBJØRN ROGNE