Ingen vil ta over Gloria

DOMMENS DAG: Anne Gaathaug og Marit Storm i Gloria etter møtet i skifteretten. Foto: Vidar Kvalshaug

I går var forlagshistorien til Gloria Forlag over. Ingen vil overta driften. Årsaken til konkursen er en kombinasjon av kostnader og et lager av mer enn 80 000 usolgte bøker.

I går ettermiddag var det duket for Skiftesamling hos konkursboet til Gloria Forlag AS i Oslo Tinghus. Det falt tårer utenfor rettssal 619, og det er sjelden å se forlagsfolk i skifteretten:

– Dette har tatt tiden vår 24/7 og ingen av oss har begynt å se oss om etter ny jobb. Det gjelder å få lagt dette bak seg på en skikkelig måte, var kommentaren vi fikk fra tidligere forlagssjef Anne Gaathaug.

Ved konkursåpning var aksjene i forlaget eiet med like store andeler av Katja Rugaas, Marit Johansen Storm, Anne Gaathaug og Kristin B. Johansen – alle med fortid hos Kagge Forlag.

Underskuddet dobbelt så stort som planlagt

Tidlig i 2018 sprakk nyheten om at Kagge-sjef Anne Gaathaug forlot skuta for å teame opp med Petter Stordalen og nysatsingen Strawberry Publishing. I medgift fra Stordalen fikk hun fem millioner kroner inn på banken til forlaget. Dette mot at Strawberry fikk en 40 prosent eierandel.

I august 2018 kom forlagets første utgivelse: Susanne Skogstads roman Svartstilla, ei bok som solgte relativt bra og som bidro til optimisme. Kort tid etter, i oktober, kuttet imidlertid de fire gründerne brått båndene til Strawberry. Eierposten ble deretter kjøpt tilbake fra Stordalen til en sterkt rabattert pris.

Resultatet for 2018 var ment å vise et underskudd på 1,4 millioner. Med fasit i hånd ble underskuddet det dobbelte. Det opprinnelige kapitaltilskuddet fra Stordalen var nå kjærkomment. Årsregnskapet kunne dermed skilte med en bokført egenkapital på 2,8 millioner kroner.

Les også: Underskudd for Gloria

Fjoråret: Sviktende likviditet

Det store underskuddet og sviktende likviditet til tross: Her skulle det satses. Svenske Fredrik Virtanens selvbiografiske bok Uten Nåde utkom på vårparten og blir av forlaget selv regnet som et forlagsmessig høydepunkt. Boka utkom samtidig både i Norge og Sverige. Den fikk mye medieomtale, men det er tvilsomt om den bidro med klirrende mynt til kassa. Ved konkursåpningen lå det i alle fall fortsatt paller med over 7 000 eksemplarer av boka i Sverige alene.

Like før påske i fjor viser styreprotokollen at man begynner å uroe seg for likviditeten. I mai skal det betales royalties for fjoråret, og selv om forfatterkravene ikke kan ha vært betydelige etter den svake fjorårsomsetningen (2018) på kun 2,4 millioner, er våren tradisjonelt en stram likviditetsperiode for forlagene.

På sommeren intervjuer BOK365 Anne Gaathaug som imidlertid bagatelliserer de overraskende svake fjorårstallene som rusk i maskineriet: – Vi har selvsagt gjort en del justeringer for inneværende år når det gjelder kostnadsbildet, og da først og fremst lønn til eierne. Dette har vi også tatt høyde for i langtidsbudsjettet vårt. Og skulle det være nødvendig, har vi muligheten til å skyte inn ytterligere midler i selskapet.

Slik blir det imidlertid ikke.

Bokhøst med svak innhøstning

Bostyrer skriver i sin foreløpige borapport til Skifteretten om situasjonen i fjor høst: «Samtidig registreres det at flere av utgivelsene har hatt vesentlig lavere salgstall enn opprinnelig forutsatt. I tillegg har «nullingene» fra Kulturrådets innkjøpsordning også preget Selskapets likviditetssituasjon.»

Ei ulykke kommer sjelden alene. Det er relativt sjeldent at oppmeldt norsk skjønnlitteratur «nulles» av Kulturrådet. På høsten i fjor skjedde dette imidlertid med hele tre av forlagets skjønnlitterære bøker. Ved påmelding til skjønnlitterærere innkjøp kan forlaget få forskuttert innkjøpet, inkludert royalty-andelen som skal viderebefordres forfatter. Blir boka imidlertid «nullet», vurdert til å savne større litterær verdi, må forlaget betale tilbake hele forskuddet og selv stå for kostnader som trykk, distribusjon og forfatterhonoraret. De tre «nullingene» medførte dermed at en rigid gjeldspost på hele 800 000 måtte føres inn i likviditetsbudsjettet. Det er mulig å forhandle utsettelse og nedskrivninger med private kreditorer, men ikke med Staten.

Omsetningen til forlaget, fjorårets bokhøst igjennom, vil seg ikke. November tegner først relativt positiv med en omsetning på 1,2 millioner kroner, men desember svikter da forlaget kun når en omsetning på 700 000 kroner. Når bostyrer skal sjekke bokpallene til forlaget hos Sentraldistribusjon, finner hun 76 000 bøker fra 48 forfattere. For et relativt nystartet forlag er dette et anselig antall bøker.

Samlet omsetning for 2019 er av bostyrer anslått til relativt beskjedne 6,5 millioner kroner.

Den 17. desember innføres betalingsstans og man henter inn bistand fra advokat. Betalingsstans medfører at man ikke lenger betjener allerede stiftet gjeld, men at man gjør opp for alle nye leveranser etter kontantprinsippet. 13. januar i år går det ut brev til kreditorene og hvor forlaget informerer om at et akkordforslag er på trappene.

Les også: Gloria i pengeskvis

Kulturrådet stenger døra

En måned senere, 10. februar har forlaget bistått av sin advokat, møte med representanter for Kulturrådet. Samme dag oversender Kulturrådet brev til forlaget om at Rådet har oversendt kravene til Statens Innkrevingssentral. Akkordforslaget har møtt en kald skulder.

Kort tid etter kommer beskjed fra en mulig investor om at denne vil måtte behøve ytterligere tid for å kunne komme til en avgjørelse. Mandag 24. februar møter Anne Gaathaug opp på Oslo Byfogdembete for å melde oppbud.

Les også: Blåmandag for Gloria

Lindell og Ragde store tapere

Den eneste uomtvistelige salgssuksessen forlaget hentet opp på kroken, ble Unni Lindell og Anne B. Ragdes julehefte, Julestjerner med et opplag på over 30 000. Med dette blir de to forfatterne også blant de største kreditorene i boet.

Bostyret har ikke skaffet seg oversikt over royaltykravenes omfang, men bostyrer, Ellen Schult Ulriksen er tindrende klar på at royalty vil bli behandlet og klassifisert som uprioritert krav og ikke som lønnskrav (som har dekningsprioritet ved en konkurs):

– At honorarkrav er lønnskrav, mener vi er uriktig, men det er en nokså ny problemstilling siden forlag sjelden går konkurs. Jeg tror de aller fleste forstår dette, men skjønner at det stilles spørsmål siden det er uvant. Jeg regner ikke med omkamp om dette.

Dermed blir det neppe større dekning for krav om royalty for hele fjoråret og på salg av bøker som fortsatt omsettes. Etter forgjeves å ha sondert muligheten for at noen skulle være interessert i å overta driften av forlaget, har bostyrer realisert hele boklageret for et nettoproveny på 130 000 kroner.

Boets aktiva og passiva

Boinnberetningen viser at forlaget ved oppbudet satt med bankinnskudd på 1,5 millioner kroner, inkludert en skattetrekkskonto på 75 000. Størrelsen på sistnevnte indikerer at ansatte aksjonærer inntil det siste har fortsatt praksisen med selv ikke å heve lønn.

Videre oppgis forlaget ha utestående krav på kommisjoner fra Sentraldistribusjon, Norli og Bladcentralen med til sammen 1,5 millioner.  Disse summene er imidlertid ikke justert for returer og vil derfor med stor grad av sikkerhet bli betydelig reduserte.

Boet hadde per 11. mars fått anmeldte krav på til sammen 2,7 millioner kroner. Alle kravene er av uprioritert klasse. Noe overraskende er største kreditor ARK som har meldt et krav på over 500 000 kroner, antagelig i forbindelse med en eller flere større returer. Kun 11 forfattere har så langt meldt royaltykrav. Summen vil derfor øke betraktelig. Kulturrådet (ved Statens Innkrevingssentral) hadde per samme dato ei heller meldt sitt krav på nær 800 000 kroner.

Fristen for å melde krav er 30. mars. Bostyrer har ikke avdekket straffbare forhold.

-- annonse --