Blåmandag for Gloria

Gründerkvartetten Kristin Brandtsegg Johansen, Katja Rugaas, Marit Johansen Storm og Anne Gaathaug i Gloria (Foto: May B Langhelle).

KOMMENTAR: Mange hoder, få bestselgere og tøffe «nullinger». Dermed ble det kroken på døra for Glorias forlagseventyr.

Konkursen i Gloria Forlag kom på selveste blåmandag, men slett ikke fra klar himmel. Allerede i januar skrev vi om at forlaget hadde innført betalingsstans før jul – og at det ikke lenger så seg økonomisk i stand til å kunne betjene sine kreditorer.

Etter denne tid har forlaget forsøkt å komme til enighet om en akkord med kreditorene. Dette har ikke lykkes og dermed blir konkurs den eneste utvei. Advokat Christian Bohne hos advokatfirmaet Kvale, som har bistått Gloria under akkordforsøket, henviser til konkursbestyrer Ellen Synnøve Schult Ulriksen hos advokatene Haavind og ønsker ikke å uttale seg om årsakene til at akkordsonderingene strandet. Når vi kontakter bostyrer Ellen Synnøve Schult Ulriksen er hun på vei inn i møte med Gloria-ledelsen, og vil derfor trenge tid til å sette seg inn i forholdene som har ledet fram til konkursen.

Schult Ulriksen var også bostyrer da Notabene gikk konkurs, like før jul. Den gang kom det til en rask overdragelse av selve driften og driftsansvaret, men dette blir neppe tilfellet her. Det er ingen presserende sesong for forlagsdrift og bøker under produksjon kan en la vente.

Vi har forsøkt å komme i kontakt med ledelsen i Gloria, men disse har ganske sikkert fått råd fra sin advokat om ikke å uttale seg til pressen, kun til bostyrer.

Lindell og Ragde blant hovedkreditorene

Hovedårsaken til konkursen er åpenbart at buen har vært spent for høyt. Kort fortalt: for mange ansatte i forhold til omsetningen. Det har vært for få titler med tilstrekkelig kommersiell appell. Gründerne var godt forvent fra Kagge på salgssuksesser, men har lojalt unngått å fiske i samme sakprosa-dammen. I stedet har det i hovedsak vært satset på relativt ukjente skjønnlitterære forfattere, med unntak av Helga Hjorth. Nye skjønnlitterære forfatterskap tar imidlertid tid å bygge opp. Den tiden har forlaget ikke hatt til rådighet.

Den største framgangen ble Unni Lindell og Anne B. Ragdes julehefte som hadde et opplag på godt over 30 000, men med forfattere som nå høyst sannsynlig står blant de fremste og største i kreditorrekka, antagelig med krav på oppunder en million kroner. En skjebnens ironi blir det da også at Unni Lindell nettopp bestemte seg for å signere med Strawberry-forlagene, forlagsfamilien med kontorer rett over gangen, men som Gloria valgte å skille seg fra for litt over ett år siden.

Sjeldne konkurser

Et annet moment som kan ha ledet fram til konkursen kan være Kulturrådet. Forlaget fikk ytterligere en bratt motbakke å forsere rett før jul, da det ble kjent at tre av Glorias seks oppmeldte skjønnlitterære utgivelser ikke ville bli innkjøpt, men ble «nullet» av Kulturrådet. I og med at bøkene var oppmeldt i såkalt «kategori 1», ender forlaget opp med å bære tapet for nullingene. Det vil si at de må levere bøker og utbetale royalty, men samtidig tilbakebetale oppgjøret fra Kulturrådet for disse opplagene. I kroner utgjør beløpet som med dette skulle vært tilbakebetalt nærmere 800 000 kroner. «Nullingen» må ha vært en tøff beskjed å få på toppen av en allerede presset likviditet, og kan ha vært en utløsende faktor til at Gloria bestemte seg for å innføre betalingsstans.

Konkurser hører heldigvis til unntakene innen forlagsbransjen. Men med skjerpet konkurranse fra andre medieplattformer er marginkravene skjerpet. Før jul gikk Notabene-systemet omkull, selv etter foregående harde, men for kreditorene svært kostbare akkorder i mangemillion-klassen for datterselskapene Boklageret og Norsk Bokdistribusjon. Forlagshuset Vest gikk til skifteretten i mai 2018. Året før måtte den kristne bokkjeden Vivo kaste kortene og i 2016 var det kroken på døra for Tromsø-forlaget Margbok.

Med «nullinger» mot stupet

All forretningsvirksomhet krever og innbefatter at noen påtar seg betydelig risiko. Dette vet både leverandører og banker. Viljen til å komme til omforente løsninger, eksempelvis via gjeldsreduksjon i form av en akkord, eller betalingsutsettelse er i de fleste tilfeller stor. Et unntak er imidlertid det offentlige. Ingen slår, uten å blunke, flere bedrifter konkurs enn det offentlige. En sannsynlig forklaring på at akkordforsøket til Gloria ikke lot seg gjennomføre kan dermed være at forslaget ble møtt av en kald skulder fra Kulturrådet. Rådet har neppe hjemmel eller administrative rutiner til å kunne finne en omforent løsning for et mindre forlag som har havnet i betalingstrøbbel. Ved en frivillig, enkel gjeldsordning kreves aksept fra alle kreditorer og man har ikke lov til å forfordele rigide krav som for eksempel fra Kulturrådet. Den ytterst sjeldne «nullingen» av tre skjønnlitterære romaner for manglende litterær verdi, kan dermed ha vært den utløsende faktor til konkursen.

I Glorias tilfelle har gründerne forbrukt anselig kapital fra egne lommer, men også frasagt seg lønn over en lengre periode. Med forsøket på akkord har de fire aksjonærene vist vilje til å ville skyte inn ytterligere egenkapital til forlaget.

Royalty har ikke prioritet

Bobehandlingen vil antagelig avsluttes i løpet av kort tid. Gloria har en kort historie og antallet kreditorer vil være relativt få. Det som blir interessant å se er hvorvidt gründerne har ønske om å kjøpe innmaten, rettigheter og forfatterporteføljen tilbake fra boet.

Generalsekretær Mette Møller i Forfatterforeningen forteller at hun i dag har fått flere henvendelser fra urolige forfattere. Utestående royalty har ingen prioritet eller beskyttelse blant kreditorkravene, slik eksempelvis lønn har. Møller har i dag sendt en e-post til bostyrer hvor hun henstiller om at bostyrer kontakter hver enkelt forfatter hos Gloria direkte for å avklare både royalty-krav, ubetalte minstehonorar og rettighetskrav. Hun har også sendt melding til Kulturrådet med forespørsel om Kulturrådet kan sikre forfatternes honorar for de av Glorias oppmeldte titler til innkjøpsordningen som det ikke er gjort opp for. Dette ved å betale den avtalefestede delen som skal gå til opphavsmann direkte til forfatteren og ikke via konkursboet. Forfatterforeningen assisterer også forfattere utenfor foreningen, men Møller understreker at det er forfatteren selv som må melde krav til konkursboet.

 

ANDERS NERAAL