Styreleder Ida Habbestad i Kritikerlaget frykter at andre medier følger i VGs spor og kutter i bokanmeldelsene.
I forslaget til statsbudsjett økes antallet arbeidsstipend for kritikere fra dagens fem til hele 13. Samtidig kan et kutt i pressestøtten gi færre arenaer hvor kritikk står på trykk. – Motstridende, mener Ida Habberstad, som frykter at VG kan få følge av flere når de nå kutter i bokanmeldelsene.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg fra forfattere og anmeldere etter at det tirsdag ble kjent at VG legger om sin redaksjonelle linje for litteraturstoff fra årsskiftet, og reduserer antallet bokanmeldelser fra i snitt seks til én per uke.
Gjør det enklere for andre
– Jeg synes dette er veldig illevarslende, særlig fordi det gjelder anmeldelser av bøker, som er så viktig for mange mennesker. Når VG kutter, blir det mye enklere for andre medier å gjøre det samme, sier Ida Habberstad, styreleder i Kritikerlaget.
Habbestad er overrasket over VG-kuttet og stusser også over VGs redaksjonelle prioritering i en tid hvor det ofte påstås at nettopp unikt kommentarstoff er det avisleserne er villige til å betale for:
– De fleste avisene sier at de trenger meningsstoff, så personlig hadde jeg ikke ventet at dette skulle skje, sier Habbestad.
Flere stipend, mindre mediestøtte
Nyheten om VGs sterke reduksjon i antall bokanmeldelser kommer få uker etter regjeringens forslag til statsbudsjett, som ifølge Habbestad var blandet lesning for kritikerstanden. På den ene siden kom gladnyheten om at regjeringen vil sette av 2 millioner kroner til arbeidsstipend for kritikere.
I praksis betyr forslaget en økning fra dagens fem stipender til hele 13. Hensikten er «å stimulere det offentlige ordskiftet og diskusjon om innhold og kvalitet i kunst». På den andre siden inneholder samme budsjett det mye omtalte forslaget om å redusere mediestøtten med 50 millioner kroner.
– Motstridende
– Det er litt motstridende. På den ene siden er vi kjempeglade for denne unike økningen i antall stipender. Det er et veldig viktig opprykk. Den offentlige støtten til kritikere eksisterer i liten grad utover dette. På den andre siden er det viktig at det finnes arenaer hvor kritikken kan stå på trykk. I alle tilfelle er stipendene helt nødvendige i en tid hvor norske medier er så presset som de er, sier Habbestad.
Hun understreker at kritikere som skriver for aviser, utelukkende blir betalt per tekst, og at den faglige oppdateringen som arbeidet egentlig krever, sjelden er del av avtalen med mediet. Arbeidsstipendene fungerer derfor som en viktig mulighet for kritikere til fordypning, og de utgjør samtidig en kompensasjon som gjør det mulig å overleve som kritiker.
Lave honorarer
– Hvordan blir anmelderiet rammet av de tøffe tidene i mediehusene?
– Det er litt både – óg. På den ene siden er frilanserne i øyeblikket den billigste arbeidskraften mediene får. Honorarsatsene er lave, og mediene betaler for akkurat den tekstmengden som bestilles, sjelden for planlegging og sosiale kostnader. På den andre siden er medienes avtaler med frilanserne lite forpliktende, og det gjør det lett å kutte dette stoffet når det er akutt mangel på penger.
Hvem skal definere kvalitet?
Habbestad mener staten gir seg selv et stort ansvar ved å kutte i mediestøtten. Interessen for kunstneriske uttrykk er stor, og det bevilges stadig mer offentlige penger til kultursektoren, parallelt med at mediene er presset. Det betyr at mye av denne produksjonen aldri blir vurdert.
– Kulturdepartementet er opptatt av kvalitet, og med kuttene i pressestøtten oppstår spørsmålet om hvem som skal definere denne kvaliteten. Selv om man kan forske på kvalitet innen akademia, har både akademia og samfunnet som sådan behov for resepsjonen av kunsten i pressen, både som grunnlag for forskningen og som grunnlag for hvordan vi forstår og samtaler om kunst, sier hun.
Les også: https://bok365.no/artikkel/vg-kutter-bokanmeldelser/
Les også: https://bok365.no/artikkel/kutte-rimer-pa-slutte/
(Foto: Gry Monica Hellevik)
