– Godt forleggeri bør kunne overleve også utenfor de fire store konsernene, sier Press-forlagssjef Håkon Harket.
– Det er ikke ideelt med noen få store mastodonter. Jeg er redd det avspeiler at livet er blitt vanskeligere for de som ikke er vertikalt plassert. Glidningen i summen av rabatter og markedsstøtte har bidratt til å forverre forretningsvilkårene for uavhengige forlag. Det er ikke overraskende at konsekvensen blir større konsentrasjon, sier Håkon Harket, forlagssjef i Forlaget Press, i en kommentar til at de fire største forlagshusene når har mer enn 80 prosent av forlagsomsetningen.
– Innenfor et sterkt regulert system som vårt, som er begrunnet i klare litteraturpolitiske målsetninger, bør godt forleggeri kunne overleve også utenfor de fire store konsernene.
Les også: De store runder 80 prosent
Makten er flyttet
Hans eget forlag mistet nesten 4 mill. kr av omsetningen fra 2016 til 2017. Likevel holder Press 10. plass på forlagsrankingen for fjoråret (vel å merke når datterforlag er sortert inn hos sine mødre), og er med det et av de større mellomstore forlagene.
Håkon Harket har registrert betydelige endringer i bokbransje-landskapet gjennom de siste tiårene:
– Da jeg først kom inn i bransjen på 80-tallet, som forfatter, var rabatten til bokhandel på 35 prosent av fastprisen. Siden har det vært en rabattglidning på grovt regnet 15-20 prosentpoeng eller mer i bokhandlerkjedenes favør. Det er mange grunner til det, men en av de viktigste er forlagenes overtakelse og utvikling av kjedene. Det har gitt oss mange utsalgssteder og bred distribusjon. Det har samtidig flyttet makten fra produsent til distributør, og de produsentene som ikke også eier kjedene møter stadig tøffere krav.
Rett på bunnlinjen
– Da vi diskuterte boklov for noen år siden, var det stor bekymring for at vi hadde nådd 50 prosent, og at vi måtte dra i brekket for å stoppe denne utviklingen. Bokloven med avanseregulering og krav til markedsstøtten ble avviklet før den var innført, og presset på økt rabatt og markedsstøtte har som ventet fortsatt. For hvert prosentpoeng rabatten sklir, forsvinner ytterligere to prosent av forlagsomsetningen. Det går rett på bunnlinjen fordi varekost, distribusjon og royalty ikke endrer seg fordi rabatten stiger, fastslår Harket.
Han registrerer at ikke alle sjangere har hatt den samme rabattglidningen:
– Det er symptomatisk at innenfor de bokgrupper som betyr mest for forlagsøkonomien til de store aktørene, som bøker til skole og utdanning, er rabattene fortsatt som på 80-tallet.
Mer diktat enn forhandlinger
– Vi har fremdeles god tilgang til de forlagseide bokhandelkjedene, og vi må naturligvis betale vår andel av kostnadene, men når maktforholdene blir for skjeve, minner såkalte «frie forhandlinger» mer om diktat av vilkår, sier Harket. – Når vi så føyer til endringen som følger av at sentrale innkjøp dominerer stadig mer, med krav til høy rabatt og markedsstøtte for stadig lavere volum, gir konsekvensene seg selv. Færre bøker selger mer til dårligere betingelser. Flere bøker selger mindre, og kalkylen settes under press.
Les også: – Har behov for å bli utfordret
Ønsker avanseregulering
– Ville det vært bedre med frie bokpriser?
– Jeg er tilhenger av fastprissystemet, svaret er ikke mindre regulering hvis vi mener alvor med de litteraturpolitiske målsetningene det langt på vei har vært enighet om: bredde og kvalitet og noenlunde forutsigbare forfatterinntekter. Det er ingen quick fix her, men jeg mener fastprisen før eller siden må suppleres av at det settes grenser for avansen. Reelt og relevant mangfold handler ikke bare om antall titler. Friheten til å gjøre annerledes valg er avgjørende. Da må vi sikre forretningsvilkår som muliggjør et mangfold av forlag av en viss størrelse.
