Forfatteren Ingvild H. Rishøi skriver om dagligdags turbulens i sin siste novellesamling, "Vinternoveller".
Hun vet ikke hvordan det skal gå i historiene sine før hun skriver dem ferdig. Men Ingvild H. Rishøis skildringer av dagliglivet står til terningkast 6 hos flere anmeldere.
– Jeg får ideer på gata, på t-banen eller på butikken. For eksempel fikk jeg ideen til novella om den lille jenta som har tissa på seg en gang jeg var på Lindex på Oslo City og prøvde bukser. Da hørte jeg en mor og en datter i prøverommet ved siden av, hvor nettopp det hadde skjedd. Jeg noterte ideene jeg fikk da, og skrev det ned seinere, sier Ingvild H. Rishøi.
Novellesamlingen Vinternoveller ble offisielt lansert i Tronsmo Bokhandel i Oslo denne uken. Forfatteren har tidligere gitt ut novellesamlingene La stå! (2007) og Historien om fru Berg (2011) og barnebøkene Unbrakomonsteret (2007) og Pling i bollen (2011). I den tettpakkede bokhandelen mellom hyller og vin, ble forfatteren intervjuet av kollega Kjersti Annesdatter Skomsvold.
– Alle de tre novellene handler om folk som prøver å løse problemer; blant dem Alexa på fem år, som har tissa på seg. Videre er det en far som sliter med å kjøpe en pute til sønnen sin og i den tredje er det en storesøster som får et brev fra barnevernet om at hun skal i ungdomshjem. Hun bestemmer seg for å ta med seg småsøsknene sine og rømme.
Rishøi håper at boken vil vekke følelser hos leseren, enten det er tårer eller latter. Drivkraften hos alle de tre hovedpersonene er kjærligheten til dem de prøver å passe på. Men handlingens utvikling og slutt blir til mens hun skriver.
– Helt ærlig så finner jeg aldri ut slutten før jeg er der. Det detter heller ned i hodet på meg sånn underveis. Som regel blir det bare et par setninger, men noen ganger blir det en hel novelle.
Terningkast 6 fra anmelderne
Rishøis novellesamling har fått knallkritikk i flere aviser, som Adresseavisen, Aftenposten, Vårt Land og Dagsavisen. I førstnevnte fikk hun full score.
– Jeg er nervøs for kritikkene, så jeg har blitt glad og letta av at de er gode. Og jeg ble spesielt glad av Adresseavisen, fordi kritikeren likte hvordan jeg fletta inn fortida og framtida i nåtidsfortellingen. Det er noe jeg har jobba mye med.
(Foto: Katarina Bakken)
